Vannet fra en stor og sentral strøm av is i Nordøst-Grønland har de siste 20 årene begynt å fosse raskere og med økende mengder vann fra innlandsisen på Grønland.

Konsekvensene av den akselererende isstrømmen har så langt vært ukjente.

Nå bidrar en dansk forskergruppe med nye og presise data om smeltingen – og hvordan det vil bidra til at havet stiger.

Og resultatene er … ikke oppløftende:

Isstrømmen nordøst på Grønland vil bidra til at verdenshavene stiger med mellom 13,5 og 15,5 millimeter fram mot 2100, anslår forskerne i en artikkel i tidsskriftet Nature.

• Det er like mye som isen på hele Grønland har bidratt med de siste 50 årene.
• Det er samtidig en seksdobling av smeltingen fra området, sammenlignet med hva tidligere modeller har antatt.

– Før vi utførte målingene våre, hadde jeg gjettet på at strømmen ville miste omtrent 50 prosent mer is enn det som tidligere var målt, sier professor Shfaqat Abbas Khan.

– Men en seksdobling er veldig tydelig.

Isstrømmen starter langt inne på isen og beveger seg mot Nioghalvfjerdsfjords-breen og Zachariae-breen.

les også

Jan Mayen er et bitte lite kontinent

Smelting er undervurdert andre steder

Smeltingen fra området har med andre ord blitt voldsomt undervurdert.

Og det samme gjelder sannsynligvis for mange andre steder på kloden:

– Nordøst-Grønland er bare ett eksempel på et område vi har sett på med vår nye metode, forteller Shfaqat Abbas Khan.

– Det vil antagelig være mange andre steder som har vært kraftig underestimert, påpeker forskeren, som er professor ved DTU Space ved Danmarks Tekniske Universitet.

Det betyr at havnivået med all sannsynlighet vil stige med over en meter før 2100, mener Khan.

Dermed støtter han spådommene til en rekke andre klimaforskere.

En rekke forskere mener at havnivået vil stige mer enn lag 75 centimeter, som er anslaget i FNs klimarapport.

Du kan se forskjellen på forskernes nye framskrivninger for området i 2100 (til venstre) sammenlignet med tidligere anslag (til høyre). Rødt betyr høyere temperatur.

Kan Grønland ha nådd et «vippepunkt»?

Førsteamanuensis Mads Faurschou Knudsen mener den nye studien kan gi mer kunnskap på mange ulike områder.

– Mye av usikkerheten knyttet til hvor mye havet vil stige, handler om at det er vanskelig å finne ut hva som skjer under isen. Forskerne viser hvordan vi kan løse det problemet. Så det er viktig, sier Knudsen, som arbeider ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet.

Geolog og klimaforsker Vivi Kathrine Pedersen er enig:

– Det er virkelig en viktig, robust og unik studie. Og det er nettopp slike studier vi trenger hvis vi skal redusere usikkerheten i kunnskapen vår, sier Pedersen, som også arbeider ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet.

Hun tror smeltingen andre steder på Grønland kan være undervurdert:

– Denne studien tyder på at vippepunktene kommer raskere enn vi hadde regnet med. Eller at vi allerede har nådd dem, sier Pedersen.

Et vippepunkt betyr at en prosess – i dette tilfellet smeltingen av innlandsisen – ikke lenger kan stanses.

Isen har blitt 2–3 meter tynnere

Men forskerne ser ikke bare langt fram i tiden i den nye studien.

Forskningen anslår også at isstrømmen langt inne i landet – mellom 100 til 200 kilometer fra utløpet i havet – har blitt 2–3 meter tynnere på ti år.

– Det er voldsomt, konstaterer Shfaqat Abbas Khan.

Han forteller at isen har blitt 5–6 meter tynnere rundt utløpet det siste tiåret. At det skjer så langt inne på land, er overraskende.

– Det har hersket en antakelse om at isen er i balanse så langt inne. Det er det man har regnet med i diverse modeller, sier han.

– Målingene våre viser at endringene strekker seg flere hundre kilometer inn på isen, forklarer Khan.

Du kan se hvordan isen har smeltet i området rundt Zachariae-isbreen de siste 10 årene her:

Kan vi stanse utviklingen?

Den nye kunnskapen er urovekkende, innrømmer Khan.

Men kan vi gjøre noe for å bremse utviklingen?

– I så fall må vi handle raskt. I denne studien kan vi se at systemene fortsetter å kollapse. Det handler om å redusere CO2-utslippene i atmosfæren raskeste mulig, mener Khan.

Han tror imidlertid ikke smeltingen av innlandsisen kan bremses i dette århundret.

– Det er enormt vanskelig å bremse smeltingen. Men vi har masse store isbreer i Antarktis som er mer stabile. Det kan få en stor betydning. Så det må vi forsøke å bremse, sier Khan.

Har målt langt inne på innlandsisen

Khan forteller at forskerne har utviklet en ny og mer presis målemetode. Det har gjort det mulig å følge utviklingen langt inne på innlandsisen.

Vanligvis måler forskere isen om lag 50 kilometer fra kysten. I sjeldne tilfeller 100 kilometer inne, forklarer Khan.

Forskerne som står bak den nye studien, har utført målinger 190 kilometer inne på land.

– Det vanskelig å komme seg dit, forteller Khan.

GPS-utstyr måler millimeter-presist

Likevel klarte forskergruppen i 2016 og 2017 å etablere tre stativer med GPS-måleutstyr mellom 90 til 190 kilometer inne på isen. Resultatet er et unikt datasett.

– Vi har målt små endringer isen ved å se hvordan GPS-stativene har flyttet seg. Vi kan måle bevegelser på noen millimeter, forteller Khan.

GPS-dataen er deretter sammenlignet med data fra fly og satellitter, noe som gir en helt ny og bedre forståelse av smeltingen i området.

Khan og forskningsgruppen hans en ambisjon om å utføre lignende målinger i årene som kommer:

– Vi håper å få støtte til tilsvarende målinger for hele Grønland og Antarktis, slik at vi kan få mer realistiske estimater av bidragene til havnivåstigninger fram mot år 2100, sier han.

Referanse:

Shfaqat A. Khan mfl.: Environment: Ice loss from the Northeast Greenland Ice Stream assessed. Nature, 2022. DOI: 10.1038/s41586-022-05301-z

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Mikroplast fra Europa ender i Nordishavet, viser ny studie