Studien fokuserer på endringene i hvilke arter som utgjør «toppen av næringskjeden» i økosystemet. Det viser en av mange konsekvenser av den globale oppvarmingen.(Illustrasjonsfoto: Francois Falanga / Unsplash)
Grønlands økosystem er endret av ismangel
Alvorlige og antagelig uopprettelige konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer har begynt, viser dansk studie.
Hvis du vil ha et eksempel på at mennesket gjennom utslipp av CO2 er i ferd med å skyve klimaet over et såkalt «vippepunkt», kan du ta en titt på Sørvest-Grønland.
Her har havforholdene nå endret seg så mye at arter som narhval, knølhval og spekkhogger har forsvunnet og neppe vender tilbake.
Det framgår av en ny studie der forskerne har sammenlignet informasjon om ulike arter med målinger av ismengder og havtemperaturer gjennom om lag 200 år.
Studien fokuserer på endringene i hvilke arter som utgjør «toppen av næringskjeden» i økosystemet. Det viser en av mange konsekvenser av den globale oppvarmingen.
Endringene er sannsynligvis permanente; det forskerne refererer til som et «vippepunkt».
– Det er en grundig og utrolig viktig studie, ikke bare fordi den viser endringer lokalt, men fordi de endringene er et godt eksempel på effektene av klimaendringene i hele Arktis, sier Mikael Kristian Sejr, professor ved Aarhus Universitets Arktiske Forskningscenter studien for.
Mye mindre is flyter ut i havområdene ved Sørvest-Grønland, noe som har fordrevet hvalross og narhval nordover og lokket til seg arter fører til omveltninger i økosystemene.(Illustrasjon: GRID Arendal)
Regime-skifte i havet
Studien har fokusert på økologiske endringer i havmiljø, der det alltid har vært mye havis.
Det har imidlertid endret seg, særlig om sommeren. Isen er så godt som forsvunnet. Det har tiltrukket arter som normalt lever lenger sør og trives uten havis.
Store mengder finnhval og knølhvaler, samt visse fiskearter, spekkhoggere og kvitnos (Lagenorhynchus albirostris; en delfin) har inntatt økosystemet, særlig i de siste tiårene.
– Vi har også sett makrellstørje, som først ble tatt i området i 2012, forklarer Brian MacKenzie, professor ved Danmarks Tekniske Universitets Nationale Institut for Akvatiske Ressourcer og medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.
Samtidig er hvalrossen og narhvalen nesten forsvunnet. De artene trekker nordover der det er mer is.
Studien har fokusert på de store artene på toppen av næringskjeden, dels fordi de er enklere å observere, men også fordi et skifte i bestandene er en god indikator for store endringer.
– Arter på toppen av næringskjeden blir lett påvirket av mindre arter. Endringer her indikerer endringer i andre deler av økosystemet, sier Mads Peter Heide-Jørgensen, professor ved Grønlands Naturinstitut og hovedforfatter av den vitenskapelige artikkelen.
Klimaets «vippepunkter»
«Vippepunkter» er endringer forårsaket av klimaendringer som det er vanskelig eller umulig å endre på når de først har skjedd.
For å få målinger av is-mengdene i havområdet har forskerne brukt satellitt-data.
Men siden disse ikke rekker langt tilbake i tid, har de også brukt eldre observasjoner, helt tilbake til år 1820.
Data viser virkelig dramatiske endringer i mengden havis som driver ut i havet nordfra, noe økosystemet er veldig avhengig av.
Annonse
Det er begrenset med data om fiskebestander, men data om topp-rovdyr som havpattedyr gir godt innblikk i økosystemets tilstand.
Men det er lite data om topp-rovdyrene også. Det er dyrt å drive forskning i avsides områder der det tidligere har vært mye havis.
Derfor har studien også vært avhengig av data fra lokale jegere og fiskere. Den typen data kan være en indikator.
– Og for arter som hvalross og narhval som det ikke har vært fangstkvoter på, har det ikke vært grunn til å underrapportere antallet, sier Brian MacKenzie.
Mikael Kristian Sejr mener det er viktig forskning:
– Det er viktig å se hvordan økosystemer blir påvirket av klimaet. Forskningen har vært begrenset av datamangel, så dette er kjærkomment.
Her ser vi Framstredet (pilen).(Kart: Google Maps)
Endringene er ikke så lokale
Selv om denne forskningen fokuserer på havet ved Sørvest-Grønland, viser den nettopp hvor vidtrekkende klimaendringene kan være.
Havisen som har så stor effekt på området, kommer nemlig fra havstrømmen Beaufort Gyre, der det dannes tykk is ved kysten av Alaska.
Herfra reiser den blant annet nord for Grønland og driver gjennom Framstredet, mellom Grønland og Svalbard.
– Det viser nettopp at klimaendringene kan ha vidtrekkende og uventede effekter, påpeker Mads Peter Heide-Jørgensen.
Siden store deler av befolkningen på Grønland er ganske avhengige av lokale arter, er det viktig å undersøke hvordan økosystemene vil endre seg.
Annonse
– Studien er et virkelig relevant eksempel for resten av Grønland fordi den nettopp varsler om hvor omfattende endringene kan bli, forklarer Sejr.
Akkurat nå er kloden på vei mot enda høyere temperaturer.
