Kvinner som har tatt keisersnitt er bekymret for om de vil klare en vaginal fødsel ved neste graviditet.
Kvinner som har tatt keisersnitt er bekymret for om de vil klare en vaginal fødsel ved neste graviditet.

Dette hjalp mot angst etter keisersnitt

Det er lite som skal til for å redusere angst hos kvinner som fødte med keisersnitt, viser ny svensk studie. Norsk forsker mener kvinner her hjemme allerede får god hjelp.

Det er vanlig at kvinner som har tatt keisersnitt, opplever mer angst og bekymring etter fødsel.

Det handler ikke bare om hvordan barnet har det, men også om hvordan det går med egen kropp.

Hvordan vil arret gro? Og hvordan blir en eventuell ny graviditet og fødsel?

Nå har forskere sett på hva som kan hjelpe disse kvinnene. De mener det er små grep som skal til.

Større fare for komplikasjoner

Et keisersnitt fører oftere til flere komplikasjoner, blant annet såkalt barselfeber, blodpropp og infeksjoner i operasjonssåret.

I tillegg er det et større traume for kroppen, mer smertefullt i etterkant og kan gi ammeproblemer.

Ifølge en studie i tidsskriftet Sykepleien Forskning, er alle former for keisersnitt knyttet til dårligere helse og livskvalitet sammenliknet med spontane vaginale fødsler.

Derfor får de som tar keisersnitt også mer oppfølging i etterkant.

Mangel på informasjon skaper angst

I dag får disse kvinnene en oppfølgingssamtale og etterkontroll åtte uker etter fødsel. Det gjelder både i Sverige og Norge.

Her skal kvinnen og jordmor gå gjennom en del ting, som for eksempel hvordan det går med kroppen, arret, tanker og følelser, og hvordan det går med amming.

Men det er ofte lite informasjon om hvordan livmoren har grodd etter et keisersnitt, sier Karin Sjöström, psykiater og forske i helsefag ved Malmö universitet i en pressemelding.

Mangelen på informasjon skaper bekymring, mener hun.

Flere som har født med keisersnitt, lurer for eksempel på om det er mulig å føde på nytt – og i så fall hvordan.

– Det er en stor bekymring blant disse kvinnene. De tror ikke de vil klare en vaginal fødsel og vil ha nytt keisersnitt neste gang de venter barn, selv om gjentatte snitt betyr økt risiko, forteller Sjöström, som er en av forskerne bak studien.

Kvinner får tilbud om ultralyd og samtale

Derfor har hun og kollegaene sett på hva som skjer hvis kvinner etter keisersnitt får ytterligere oppfølging.

I studien fikk 1.000 kvinner gå til fødselslege seks til ni måneder etter keisersnittet.

Her undersøkte fødselslegen arret, tok ultralyd og kunne bekrefte eller avkrefte om ting så bra ut for et nytt svangerskap.

Kvinnene fikk også tilbud om oppfølging ved ny graviditet.

Før og etter undersøkelsen måtte alle fylle ut et skjema om angsten og bekymringene sine.

Angsten avtok

Forskerne så at samtlige av kvinnenes angst ble mindre etter møtet med fødselslegen. Selv de som hadde svært mye angst, kom ned på normale nivåer.

Både kvinner som valgte keisersnitt selv, og de som trengte akutt keisersnitt, deltok i studien. Forskerne kunne ikke se noen betydelig forskjell mellom de to gruppene.

De konkluderer med at både samtalen og ultralydundersøkelsen så ut til å fylle en viktig funksjon. De håper derfor at dette skal bli standard i barselomsorgen etter keisersnitt.

Mener det ikke er nødvendig med ekstra oppfølging

I Norge får kvinner som føder med keisersnitt liknende oppfølging som svenskene.

– Alle kvinner får en oppfølgingssamtale og en etterkontroll åtte uker etterpå. De får gjerne tilbud om ytterligere konsultasjon dersom det er nødvendig, forteller Eva Sommerseth til forskning.no.

Hun er forsker ved Senter for kvinne-, familie- og barns helse på Universitetet i Sørøst-Norge.

Sommerseth bekrefter at kvinner som har tatt keisersnitt, ofte trenger litt ekstra oppfølging. Hun mener likevel at å innføre ultralyd og egen legetime etter seks til ni måneder, er i overkant.

– Det er ingen tvil om at kvinner som har fått utført keisersnitt, trenger mer oppfølging. Men det finnes et veletablert kommunehelsesystem som ivaretar disse oppgavene, sier hun og peker på fastlegeordningen og helsestasjoner.

– Vi har allerede et godt system. Da er det heller viktig å øke ressursene til kommunehelsetjenesten som tar vare på disse kvinnene.

Ønsker seg kontinuitet

Sommerseth har gjennomført flere studier på kvinner som har tatt keisersnitt.

– Det de etterlyser, er kontinuitet. De vil ha noen som kjenner dem og som har fulgt dem opp gjennom hele svangerskapet. Da blir de tryggere, forteller hun.

– Det å ha kort vei til hjelp – noe som kommunehelsetjenesten tilbyr – reduserer komplikasjoner hos kvinner som har fått keisersnitt.

Sommerseth mener man fint kan få en sjekk seks til åtte måneder etter fødselen, og at det kan gjøres innenfor det ordinære systemet.

– Helsepersonell vil få mistanke hvis ikke alt er i orden etter åtte uker når norske kvinner får etterkontroll. Finnes det mistanke, vil de også få en tettere oppfølging, sier hun.

Eva Sommerseth er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Eva Sommerseth er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Vaginal fødsel etter keisersnitt

Den svenske studien viser at kvinner bekymrer seg mye for hvordan neste fødsel vil bli.

Det har også Sommerseth erfaring med fra norske kvinner.

– Dette er et spørsmål som ofte kommer opp. De som har tatt keisersnitt ved forrige fødsel, får ekstra oppfølging ved neste svangerskap, spesielt ved fødsel. For det er under fødsler man trenger ekstra oppfølging, sier hun.

De fleste føder vaginalt etterpå

En norsk studie fra 2020 viser at cirka 70 prosent av kvinnene som hadde fått keisersnitt i første fødsel, uansett årsak, forsøkte å føde vaginalt ved neste fødsel.

16 prosent av kvinnene i lavrisikogruppen, det vil si de under 40 år som har normal BMI og som ikke har sykdommer som for eksempel diabetes, endte opp med hastekeisersnitt.

Dette gjaldt 30 prosent av kvinnene i høyrisikogruppen. Det er de som for eksempel er overvektige, over 40 år, har diabetes, skal føde et stort barn og at de må sette i gang fødselen.

Hastekeisersnitt betyr at de må gjøre keisersnitt når en vaginal fødsel ikke går som den skal, og det er fare for mor eller barnets liv og helse.

Sommerseth forteller om pågående forskning som viser at man ofte fint kan føde vaginalt dersom man har tatt keisersnitt ved tidligere fødsler.

– Det er ingen automatikk i at man må ta keisersnitt også da, sier hun.

Referanse:

Karin Sjöström m.fl: Anxiety reduction through obstetric consultation combined with ultrasound examination in women after cesarean section. Journal of Affective Disorders Reports. September 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS