Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge i 2018 var 29,5 år for mødre og 31,8 år for fedre. (Illustrasjonsbilde: Natalia Deriabina, Shutterstock, NTB scanpix)
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge i 2018 var 29,5 år for mødre og 31,8 år for fedre. (Illustrasjonsbilde: Natalia Deriabina, Shutterstock, NTB scanpix)

Det er best å få barn i 20-årene, men mange velger å vente

Studier viser at risikoen for komplikasjoner og mistrivsel under svangerskap og fødsel øker med alderen. Likevel velger flere å vente. Økonomiske rammer er på kollisjonskurs med biologien, mener professor.

Publisert

Som førstegangsfødende kvinne over 30 år, har du hele 25 prosent større risiko for å få et dødfødt barn enn førstegangsfødende i 20-årsalderen. Er du over 35, fordobles risikoen.

I Norge er risikoen for dødfødsler lav, sammenlignet med andre land. I 2017 var det 181 dødfødte av 57 466 fødte, ifølge Medisinsk fødselsregister. Det betyr 3,1 dødfødsler per 1000 fødsler. En dobling av risikoen betyr derfor at det fortsatt er en lav risiko.

I takt med høyere alder, øker også sjansen for bekkenbunnsproblemer og for å føde for tidlig. På toppen av det hele, bruker kvinner over 30 lengre tid på å komme seg igjen etter fødsel, enn mødre i 20-årene.

– Det er ingen tvil om at vi – sett fra et biologisk standpunkt – mener det er en fordel å føde barn i 20-årene, spesielt når det er ditt første barn. Det å vente, øker risikoen for alvorlige komplikasjoner, sier professor Ulla Waldenstrøm ved Karolinska Institutet i Sverige.

Både norske og svenske registre

Hun har gjennomført studier med utgangspunkt i både norske og svenske fødselsregistre. De viser at risikoen for dødfødsler, for tidlig fødsler og bekkebunnsproblemer øker med alder.

I tillegg viser en studie fra Royal College of Obstetrics and Gynecology at unge kvinner lettere blir gravide og takler mangelen på søvn bedre, enn kvinner over 30.

Og en studie gjennomført av fagseksjonsleder og jordmor Vigdis Aasheim ved Høgskulen på Vestlandet, viste at mødre over 32 år oftere har negative fødselsopplevelser enn yngre mødre.

Studien avdekket blant annet at de over 32 hadde flere negative fødselsopplevelser enn de forventet. De ga uttrykk for mer uro under svangerskapet og flere av dem ønsket keisersnitt.

– Forskjellene er likevel ikke så store, at jeg mener denne faktoren bør være avgjørende for når du velger å bli mor, sier Aasheim.

Fakta om fødsler i Norge

· Antallet fødsler synker i Norge. I 2018 ble det født 55 100 barn i Norge – det er 1500 færre enn i 2017

· Fruktbarheten gikk ned i nesten alle fylker, bortsett fra Telemark og Troms

· Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende øker og var i snitt 29.5 år i 2018. Det er 0,5 år eldre enn for to år siden

· Færre kvinner får mange barn. 29,3 prosent av kvinnene over 45 år, har tre eller flere barn

· Innvandrerkvinner får også færre barn

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Så mye høyere er snittsalderen for førstegangsfødende

Sikkert er det at de som venter til etter fylte 30 og 35 år, før de prøver å få barn, oftere opplever komplikasjoner enn yngre kvinner. Mange av dem må også ty til prøverørsbefruktning (IVF).

Det hindrer ikke norske kvinner i å vente. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge i 2018 var 29,5 år for mødre og 31,8 år for fedre. Det er et halvt år mer enn for to år siden.

Mødre i Oslo er eldst. Der er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 31,5 år. Finnmark har yngst mødre, med en gjennomsnittsalder på 27,4 år.

Økende gjennomsnittsalder fører også til færre barn. I 2018 ble det født i alt 55 100 barn i Norge. Det er 1500 færre enn i 2017.

Professor mener politikerne må tenke nytt

- Tallene er dramatiske. Uten innvandrerkvinnene – som også føder færre barn – hadde vi hatt 20 000 færre fødsler i Norge i 2018 enn det vi hadde i 1970, sier professor Anne Eskild ved Universitetet i Oslo.

Hun mener mange kvinner venter med å få barn, fordi det er økonomisk gunstig.

- Norske kvinner må ha lønnsarbeid for å få barn. Hvis ikke taper de en årsinntekt i foreldrepenger. Det betyr at det lønner seg – økonomisk – å vente til du har en trygg og godt betalt jobb, før du får barn, sier Eskild.

Hun mener vi bør se til land som blant annet Ungarn og Polen, hvor familier med mange barn får betydelige skattefordeler.

- Reproduksjonsarbeid bør, etter min mening, anses som arbeid også for kvinner som ikke har lønnsarbeid. Hvis vi ønsker at kvinnene skal få flere barn, og få dem når de er yngre, må de økonomiske virkemidlene tilpasses, sier Eskild.

Hun synes det er bra at engangsstøtten ved fødsel og barnetrygd har økt noe siste årene. Samtidig mener hun det er uheldig at det fortsatt er stor forskjell i offentlig støtte til kvinner som føder når de er i 20-årene og kvinner i 40-årene med full jobb.

Det kan også være bra å være moden mor

Det er dog ikke bare negativt å få barn i godt voksen alder. Studier fra Aarhus universitet i Danmark antyder at mødre over 35 år oppdrar barn med færre atferdsproblemer samt sosiale og emosjonelle vansker når barna er 7 og 11 år. Når barna var 15, fant forskerne ingen forskjell.

Forskerne antar ulikhetene skyldes at eldre kvinner har høyere utdanning, tryggere økonomi, mer stabile forhold og er mer modne, enn yngre kvinner.

Studien konkluderte også med at eldre mødre – over 33 år – i mindre grad straffer sine barn verbalt og fysisk.

Mannens alder har også betydning. Studier viser at også mannens fruktbarhet synker, spesielt etter fylte 40 år. I tillegg er det større risiko for at barnet får komplikasjoner, når de har eldre fedre.

Saken er oppdatert 24/10-19.