Havneområdet Brattøra i Trondheim synker med tre centimeter pr. år. Satellittbilder viser at også andre områder i byen er preget av innsynking. Ett boligområde er grundig sjekket etter at bilder fra verdensrommet viste bevegelser i grunnen.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Til sammen 59 bilder over Trondheim, tatt av satellitter i baner rundt jorden, er behandlet og tolket av forsker John Dehls ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Bildene dekker perioden fra 1992 til 2003 og viser i detalj bevegelsene i bakken over tid.
Innsynking kan gi store setningsskader på bygninger og svekket infrastruktur, og i verste fall resultere i utglidninger og skred.
- Med unntak av de utfylte massene på Brattøra., kan vi generelt sett si at Trondheim er nokså stabil, sier Dehls.
Likevel slo forskerne alarm da de oppdaget bevegelser i den sterkt bebygde åssiden langs Dybdahls veg mellom Eberg-Moholt og Lerkendal.
Fryktet kvikkleire
- Tidsserien med satellittbilder avdekket at et område på 800 ganger 800 meter i denne skråningen beveget seg jevnt og trutt med en hastighet på opp til ni millimeter pr. år. Når vi vet at grunnen består av marin leire, var det viktig å få undersøkt dette nærmere, forklarer Dehls.
Marin leire kan nemlig inneholde lommer av kvikkleire, som ved ulike påvirkninger kan utløse skred.
Forskere ved NGU og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) gjennomførte dermed både geofysiske målinger og geotekniske grunnboringer i området.
Trygt for folk
Resultatet er oppløftende: Hele dette boligområdet blir nå langt på vei friskmeldt i en ny rapport fra NTNU. Masterstudent Magnus Rømoen, under veiledning av professor Rolf Sandven, fastslår at stabiliteten i skråningen er god og at boligene står trygt.
De forklarer bevegelsene i grunnen med ‘jordkryp’; at jorda sakte, men sikkert deformeres som følge av endringer i belastningstilstanden.
Urbaniseringen kan også gi grunnvannsendringer og forandring av dreneringsbetingelsene i området. I tillegg bidrar vekten av bygninger og all annen aktivitet til at jorda pakker seg sammen.
- Bevegelsene skyldes derfor etter all sannsynlighet selve bosettingen mer enn problemer med stabiliteten, fastslår Rømoen i sin rapport.
Her synker byen
"SJEKKET: I dette boligområdet satte forskerne i gang undersøkelser på bakken etter at satellittbildene viste innsynkning i området. Orange og røde punkter viser størst bevegelse."
Samlet sett har arbeidet med satellittbildene gitt følgende detaljerte oversikt over hvor Trondheim synker:
Annonse
Boligområder: Tydelig innsynking på Loholt, hvor flere av husene synker med opp til 12 millimeter pr. år. Dette er boliger som er bygd på marin leire eller torvmyr.
E6 sør: Ved starten av Omkjøringsvegen viser bildene en innsynkning på en og tre millimeter pr. år. SINTEF Petroleumsforsknings bygning synker med to-tre millimeter.
Sentrum: Stabilt, med unntak av nordvestre hjørne på Schultzgate og Munkhaugveita, som synker med vel tre millimeter pr. år.
Byen langs fjorden: Nedre Ila synker med to-fire millimeter pr år. Brattøra med hele 30 millimeter pr. år. Den sørvestre siden av Dora beveger seg tre-fire millimeter pr. år, mens den andre siden er stabil.
Lade: Nordsiden av bygningen City Lade synker med fire millimeter pr. år.
Fra Italia til Norge
Arbeidet i Trondheim er gjort i samarbeid med Trondheim Havn, Trondheim kommune og Statens vegvesen.
Tidligere har NGU med stor suksess brukt metoden til å avdekke bevegelser i forkastninger, og utglidninger i fjell og løsmasser. I tillegg er innsynking både i Oslo og Drammen kartlagt.
- I regi av International Centre for Geohazards (ICG) er det nå inngått en samarbeidsavtale mellom NGU, Norut-IT og Norsk Romsenter, som gjør at vi kan bygge opp vår egen kapasitet og selv behandle alle tilgjengelige satellittbilder, opplyser forsker John Dehls.
Han regner med at NGU dermed kan tilby jevnlige oppdateringer av bildene over Trondheim og andre norske byer.
