Forskning i denne fjordarmen skal gi ny kunnskap om geofarer oljeselskaper kan møte i farvann offshore.

Fire mennesker mistet livet i det som begynte som et undersjøisk skred i Finneidfjord sommeren 1996. To hus og deler av E6 raste på sjøen i kvikkleireskredet, som startet ute på den bratte marbakken og som gradvis utviklet seg inn på land.

- Undersøkelsene etterpå har gitt oss en generell forståelse for de geotekniske egenskapene i sedimentene på bunnen.

- Blant annet er det avdekket at leire som ligger direkte på fjell lettere sklir ut enn leire som ligger på andre løsmasser. Likevel mangler vi en detaljert oversikt over de svake, urørte lagene i fjordbassenget, fastslår forsker Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Flere gamle skred

Sørfjorden ved Finneidfjord i Hemnes kommune i Nordland har også flere ganger i tidligere tider vært utsatt for skred.

Forskerne har ved hjelp av seismikk, sonar og topografiske undersøkelser, påvist flere undersjøiske løsmasseskred i strandsonen.

- Det er sannsynlig at det kan gå nye skred i dette området. Derfor er det viktig å kartlegge hele fjordbassenget grundig. Men samtidig skal kunnskapen vi tilegner oss i Finneidfjord også brukes andre steder, sier Longva.

Seismikk og boringer

Prosjektet tar til allerede i sommer med bruk av blant annet nytt høyoppløselig seismisk utstyr. Sjøbunnen skal avbildes i tre dimensjoner ved hjelp av seismikk. Forskerne skal også å måle de seismiske S-bølgene, som bare kan fanges opp av lyttekabler på bunnen.

- Vi skal i tillegg foreta boringer ned til 10 meter og ta prøver av sjøbunnen med nytt utstyr som er utviklet til bruk på dypt vann. Dette blir et maringeologisk laboratorium i full skala, opplyser Longva.

Skredet i 1996 ble utløst av et unormalt høyt poretrykk i leiren som følge av mye nedbør, rystelser etter sprengningsarbeid og langvarig tungtrafikk på ujevn vegbane.

Skredet etterlot seg masser nesten en kilometer utover fjordbunnen. På det tykkeste er skredmassene tre-fire meter tykke.

Millionbevilgning

Prosjektet har imidlertid en langt videre horisont enn å trygge Finneidfjord:

- Stedet er ideelt for undersøkelser av geofarer som kan inntreffe offshore. I stedet for å dra på havet, kan vi her innerst i fjorden gjennomføre forskning og testing av utstyr i ly mot uvær og høy sjø, understreker forsker Oddvar Longva.

Prosjektet er finansiert med 2,9 millioner kroner av Norwegian Deepwater Program (NPD), en samling av oljeselskaper som bokstavelig talt er operatører på dypt vann.

Internasjonalt

Arbeidet skjer i regi av International Centre for Geohazards (ICG), som ledes av Norges Geotekniske Institutt (NGI) med partnerne Norsar, NGU, Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim.

Også internasjonalt følges prosjektet med interesse.

The National Oceanography Centre i Southampton har inngått en samarbeidsavtale med ICG om utvikling av seismiske teknikker, og utveksling av studenter og gjesteforskere.