Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Forskerne brukte blant annet undervannsfarkosten Nautile til undersøkelsene på havbunnen. Nautile kan huse et mannskap på tre.

Gruvedrift på havets bunn: Forskere har funnet gull, sølv, kobber, sink og bly

Målet er å hente opp mineraler fra havbunnen sør for Azorene i Atlanterhavet.

To nye internasjonale studier har gitt ny kunnskap om de mineralrike områdene på havbunnen, nærmere bestemt i midthavsryggen sør for den portugisiske øygruppen Azorene i Atlanterhavet.

Ved hjelp av geofysiske metoder har forskerne funnet hydrotermiske undervannskilder med sulfidavsetninger på vel 3400 meters dyp. Disse svovelforbindelsene er funnet i det som kalles den transatlantiske geotravers (TAG).

Undervannskildene består av mineralrikt varmt saltvann. Dette strømmer ut av sprekker i de vulkanske områdene som danner ny havbunn, mellom jordskorpeplatene.

Området er vanskelig tilgjengelig og her blir det utviklet en helt særegen natur.

Havbunnen danner leveområder for organismer med ekstreme og eksotiske egenskaper. Samtidig felles det ut nye og viktige mineraler.

NGU-forsker og geofysiker Florent Szitkar.

Framtidig gruveindustri

– Funnene kan bidra til en mer kostnadseffektiv leting etter og vurdering av mineralressurser på havbunnen. Vi har så å si kartlagt et nytt terreng for eventuell framtidig gruveindustri, forteller NGU-forsker og geofysiker Florent Szitkar.

Han har deltatt i begge undersøkelsene, og resultatene fra arbeidet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Geophysical Research: Solid Earth.

Sulfidavsetningene som dannes på midthavsryggen, inneholder både kobber, sink, bly, gull og sølv.

Malmpotensialet på havbunnen førte i 2014 til etableringen av EUs forskningsprosjekt Blue Mining. Målet er å gjøre utvinning av mineraler på havbunnen til en levedyktig industri.

Undervannsfarkost

I en av studiene brukte forskerne en såkalt autonom undervannsfarkost (AUV) til å samle inn elektriske og magnetiske data.

De hentet data fra både aktive og inaktive hydrotermiske kilder i området, som ligger på 26 grader nordlig bredde.

Undersøkelsene viste en systematisk samvariasjon mellom elektriske og magnetiske data fra dyphavet.

Det gjorde at forskerne kunne identifisere geologien med varmekilder og sulfidavsetninger på havbunnen.

Nye 3D-modeller

I den andre studien brukte forskerne magnetiske data kombinert med tyngdefeltmålinger for å konstruere 3D-modeller av de store haugene med sulfidavsetninger.

Studien anslår at det finnes hele 2,17 millioner tonn med sulfidavsetninger i denne transatlantiske geotraversen, noe som samsvarer med tidligere estimater.

– Modelleringen bidro til å etablere en ny geologisk profil over strømmen av varmt mineralrikt vann og avsetningene på havbunnen. Også tykkelsen og den ytre utstrekningen på de vulkanske bergartene ble kartlagt, forklarer Florent Szitkar.

Referanser:

Florent Szitkar mfl.: Deep-Sea Electric and Magnetic Surveys Over Active and Inactive Basalt-Hosted Hydrothermal Sites of the TAG Segment (26°, MAR): An Optimal Combination for Seafloor Massive Sulfide Exploration. JGR Solid Earth, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1029/2021JB022082

C. Galley, F. Szitkar et al: Magnetic and Gravity Surface Geometry Inverse Modelling of the TAG Active Mound. JGR Solid Earth, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1029/2021JB022228

Aaron Sidder: Exploration and evaluation of deep-sea mining sites. Eos, 2022. Doi.org/10.1029/2022EO220083

Powered by Labrador CMS