«Good to go!». Sommerstudent Håvard Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nettopp slått på datautstyret og sjekket at måleapparatene fungerer.
Pilot Dolf Okkerman fyrer opp maskinen, og snart løfter helikopteret seg forsiktig fra den store parkeringsplassen ved Tusten skiheiser i Molde.
Helikopteret har løftet målesonden. Snart er de på veg inn i områdene som skal undersøkes.(Foto: NGU)
En elektromagnetisk målesonde med
innebygd magnetometer henger i en vaier under helikopteret. Et gammaspektrometer
er festet i en ramme til understellet. Dette er geofysiske måleinstrumenter.
Mineralressurser
Men hva er det som skal måles?
Senioringeniør Tom Kristiansen ved NGU forklarer:
– Sonden registrerer elektrisk motstand i bakken og lokale variasjoner i jordas
magnetfelt. Spektrometeret måler henfall fra små mengder radioaktive elementer
som finnes naturlig i berggrunnen. Samlet sett bidrar målingene i en generell
geologisk kartlegging. Resultatene er nyttige for geologer som undersøker
området mer detaljert på bakken.
Dette er undersøkelsesområdet for de geofysiske målingene med helikopter i Møre og Romsdal i sommer.(Figur: NGU)
Arbeidet skjer i samarbeid med Møre og Romsdal
fylkeskommune, som et ledd i kartleggingen av mineralressursene i fylket.
Flyvningene i sommer skjer i et område fra Eide i nordøst til Julsundet i vest,
og fra Isfjorden i sørøst til Sjøholt og Skodje i sørvest.
Krever sterkt fokus
– Vi flyr i parallelle linjer med en
konstant høyde på 60 til 75 meter over bakken. Det er bratt terreng her og mye
fjell. Arbeidet krever at vi er fokusert hele tiden, sier pilot Dolf Okkerman.
Om bord i helikopteret har han med seg
observatør Mathias Hansen. Han har blant annet ansvar for å følge med på at
helikopteret ikke kommer for nært kraftlinjer og fjordspenn. Bak sitter en
operatør fra NGU. Denne dagen er det studenten Håvard Thorsnes:
NGUs Håvard Thorsnes og Tom Kristiansen diskuterer neste flight med Dolf Okkerman fra Pegasus Helicopter.(Foto: NGU)
– Jeg følger med på at måleinstrumentene fungerer som de skal, kalibrerer apparatene og overvåker
datainnsamlingen. I tillegg velger jeg i systemet de linjene som skal flys.
Disse er planlagt på forhånd sammen med pilot og observatør, men vi må av og til
gjøre forandringer i luften på grunn av vær eller andre faktorer.
Liker ikke regn
De avanserte instrumentene samler også
inn informasjon om andre radioaktive elementer i bakken, slik som mulige
cesium-rester etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Naturlige bakgrunnsverdier kan
også gi en overordnet pekepinn på radonnivået i bebyggelsen.
Her ligger målesonden på bakken foran helikopteret. I bakgrunnen en lastebil full av drivstoff.(Foto: NGU)
Det innleide
helikopterselskapet Pegasus Helicopter gjør målingene sammen med NGU.
– Vi flyr ikke i dårlig vær, som tåke, regn eller sterk vind. Det blir fort turbulens i fjellene, og instrumentene liker ikke regn, sier Okkerman.
Teamet flyr
to oppdrag per dag, hver på cirka to og en halv time, med en om lag halvannen times pause
imellom. Helikopteret bruker cirka 900 liter drivstoff daglig. På
parkeringsplassen ved Tusten skiheiser står en lastebil med nok til
16 dagers arbeid.
Åpne resultater
Alle
data blir etter hvert åpent tilgjengelige i en kartdatabase på NGUs nettsider.
Annonse
NGU
utfører målingene i samarbeid med lokalbefolkningen. Bestemte verneområder
eller naturreservat blir ikke berørt av flyvningene.
