Den norske storfilmen «Bølgen» har premiere på fredag og tar for seg hva som kan skje når over 50 millioner kubikkmeter stein faller fra Åknesremna i en trang fjord. Takket være satellitter har vi oppdaget flere fjellpartier som nå overvåkes, og vi vil trolig finne flere etter hvert.

Fra 800 kilometers høyde kan satellittene oppdage sprekkebevegelser ned til en millimeter.

Satellittene kan få oversikt over nesten alle tilfeller av ustabile fjellpartier, og forskerne mener å ha ganske god kontroll på dem.

• Les også: Kan Bølgen bli virkelighet?

I de få tilfellene satellittene ikke kommer til, og i høyrisikoområder, suppleres de med bakkebaserte radarer. Trolig finnes det farlige fjellpartier som ennå ikke er oppdaget, tror seniorrådgiver Dag-Anders Moldestad ved Norsk Romsenter..

- Personlig tror jeg det er sannsynlig siden vi har funnet så mange ukjente punkt i Nord-Norge de siste årene. Derfor er det så viktig med en full kartlegging.

Naturlig

Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det i dag identifisert rundt 300 ustabile fjellpartier i Norge. Disse er for det meste lokalisert i fylkene Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men også i Rogaland og Telemark.

De fleste av fjellpartiene truer verken folk eller infrastruktur, men bevegelsene blir likevel målt periodevis i 60 av de ustabile fjellsidene. Fire fjellpartier er klassifisert som høyrisikoområder og blir kontinuerlig overvåket. Det gjelder fjellene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms, skriver NGU.

Slike skred er en naturlig del av erosjonen i fjellene våre og har skjedd med ujevne mellomrom opp gjennom historien. Vi vet for eksempel at Lausneset i Stranda kommune løsnet i år 1300, men trolig ble ingen mennesker drept. Vi har derimot flere detaljer om ras som har skjedd de siste tre hundre årene, og vi vet at 170 mennesker omkom på 1900-tallet på grunn av tsunamier i fjordene eller i innsjøer.

Ikke bare Tafjord

Tafjord-ulykken i 1934, da 40 liv gikk tapt,  har blitt kjent som et apropos til Åkneset. Mindre kjent er kanskje rasulykkene i Loen i 1905 og 1936. I den første ulykken døde 61 mennesker og i 1936 løsnet en steinblokk på om lag en million kubikkmeter i Ramnefjellet og falt i Lovatnet. En 70 meter høy flodbølge tok 74 liv.

- Derfor er satellittkartlegging av ustabile fjell viktig, sier Moldestad.

I 2005 ble det satt i gang arbeid ved Norut Tromsø med å utvikle programvare for prosessering av radarsatellitbilder ved hjelp av InSAR, en metode som får frem millimeterbevegelser i vertikalretningen.

Målet var å bruke denne metoden for å kartlegge fjellskredfarer for NGU. NGU hadde det statlige ansvaret for skredkartlegging fra 2004 til 2009, og NGU utfører i dag fjellskredkartleggingen på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Med et utvalg på 1100 radarbilder av forskjellige regioner i Norge, ble flere nye ustabile fjellpartier identifisert og bekreftet av feltarbeid.

Kontinuerlig kartlegging

Fra 2009 har NGU systematisk samlet inn radarbilder fra de kanadiske Radarsat-satellittene til bruk innen fjellskredkartleggingen og det pågår nå en kontinuerlig kartlegging.

- Vårt første mål er å kunne presentere et helhetlig InSAR-kart for Vestlandet og Troms basert på Radarsat. Vi har også begynt å samle inn data fra Copernicus-satellitten Sentinel-1 for å lage et kart over hele Norge, forteller Moldestad.

Høsten 2017 vil flere radarsatellitter i Copernicus-programmet være i rommet. Da vil vi kunne få InSAR-kart over Norge hver sjette dag. I motsetning til de canadiske Radarsat-bildene er data fra Copernicus gratis. Det gjør det mye enklere for Norge å få mange nok bilder ofte nok til at vi kan skape et dynamisk kart over hele landet.