Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer
– Scenariet er riktig, selv om noen av detaljene er fiksjon. Deler av Åkneset i Storfjorden i Møre og Romsdal beveger seg og vil gå i fjorden en eller annen gang. Men samtidig er Åkneset det best kartlagte og undersøkte fjellet i Norge, sier forsker og lagleder Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Kan «Bølgen» bli virkelighet?

Vi har god kontroll på de farlige fjellene i Norge, ifølge forsker. Godt å vite når katastrofefilmen «Bølgen» begynner å rulle over kinolerretet i dag.

28.8 2015 05:00

– Fjellskred med påfølgende flodbølger er svært skremmende og har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge, medgir forsker og lagleder Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han er likevel rask med å presisere at fagmiljøet her i landet har en meget god oversikt over ustabile fjellpartier og at de aller farligste fjellene blir kontinuerlig overvåket.

– Samtidig er fjellskred en naturlig prosess. Alt som bygger seg opp, skal slites ned igjen, sier Hermanns, som også er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).


Fjøra i Tafjord i Møre og Romsdal etter det store fjellskredet som krevde 40 menneskeliv i 1934.

Kamp mot klokka

Den norske katastrofefilmen «Bølgen» skildrer hva som skjer når alarmen går ved skredsenteret i Geirangerfjorden og skredet fra fjellet Åkneset går i fjorden. En gigantisk flodbølge bygger seg opp på vei mot bygda Geiranger, og den erfarne geologen Kristian Eikjord, spilt av Kristoffer Joner, vet at det bare er ti minutter til det fossende infernoet treffer land.

– Scenariet er riktig, selv om noen av detaljene er fiksjon. Deler av Åkneset i Storfjorden i Møre og Romsdal beveger seg og vil gå i fjorden en eller annen gang. Men samtidig er Åkneset det best kartlagte og undersøkte fjellet i Norge.

– Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomfører en kontinuerlig overvåking 24 timer i døgnet, og det er samtidig utarbeidet gode beredskaps- og evakueringsplaner for området, forteller Reginald Hermanns.


Åkneset i Storfjorden i Møre og Romsdal er det mest overvåkede fjellet i Norge i dag.

Bred kartlegging

Kartlegging og overvåking av norske fjell er blitt prioritert de siste årene. NVE ivaretar de statlige forvaltningsoppgavene i skredforebyggingen, og mye av kartleggingsarbeidet blir utført av NGU. I tillegg pågår det et bredt og viktig samarbeid med universitetene. Flere mastergrader er avlagt ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet etter kartlegging av utvalgte fjellområder. 

I dag er det identifisert om lag 300 ustabile fjellpartier i Norge. De er i hovedsak i fylkene Troms, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane, men også i Rogaland og Telemark. En rekke av NGUs forskere har arbeidet i fjellene.

Mange av fjellpartiene er mer eller mindre uinteressante fordi de verken truer folk eller infrastruktur dersom de raser. Likevel: Bevegelsene blir periodevis målt i over 60 av de ustabile fjellsidene.


Skredforsker Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse under arbeid i prosjektet CryoWall, som handler om permafrostforandringer og sammenhengen med skred i fjell.

Fire av de NGU-kartlagte fjellpartiene er klassifisert som høyrisikoområder og blir kontinuerlig overvåket. Det gjelder fjellene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, samt Nordnesfjellet i Troms. Tre av skredene kan gå ned i fjorder og gi flodbølger, mens Mannen kan demme opp Rauma og senere forårsake et dambrudd, altså at demningen brister og store vannmasser flommer nedover.

Økte bevegelser

– Fjellskred er nedfall av store fjellvolum. De største førhistoriske fjellskredene i Norge var på flere hundre millioner kubikkmeter. I historisk tid er fjellskredet fra Tjellfonna i Romsdal i 1756 det største med et volum på åtte – ni millioner kubikkmeter masse, ifølge Gro Sandøys masteroppgave ved NTNU, forteller Hermanns.

Fjellskred er likevel sjeldne. I Norge er det typisk med to–tre store ulykker hvert hundreår. På 1900-tallet tok tre skred til sammen 175 menneskeliv i henholdsvis Loen i 1905 og 1936, og i Tafjord i 1934.

Men store fjellskred varsler nesten alltid seg selv:

– Det skjer ved langvarige, sakte bevegelser i fjellsidene over mange år. I Tafjord oppdaget bygdefolket en sprekk i fjellsiden nesten 60 år før skredet kom!


Kartet viser de kartlagte ustabile fjellpartiene i Norge.

– I hovedsak akselererer bevegelsene i fjellet over flere døgn eller uker fram mot et skred. Det er disse erfaringene, fra Norge og andre fjell-land, som danner grunnlaget for den gode beredskapen vi har mot slike skred i Norge i dag, sier Hermanns.

Mange metoder

NGU-forsker John Dehls bruker nå nye satellittbilder fra Radarsat 2 og Sentinel for å oppdage fjell som er i bevegelse. Teknikken er videreutviklet av forskere hos NORUT i Tromsø for også å kunne overvåke forurensning, utslipp fra skip og ustabilitet i infrastruktur.

– Det er svært viktig å bruke moderne teknologi for å kartlegge og overvåke ustabile fjell. Kombinasjonen av forskning og standardiserte prosedyrer sørger for at landets brede fagmiljø blir stadig bedre på å vurdere fare og risiko.

– Årsaken til at vi i dag er blant verdens beste på denne problematikken, er det gode samarbeidet mellom institusjoner og etater i Norge. Flere andre land, som India og Canada, er interessert i å lære av oss og å bruke den norske erfaringen, forteller skredforsker Reginald Hermanns.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord