Asteroide i Barentshavet

For 142 millioner år siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store bølger mot Norge, Grønland og Russland. Nå bruker geologene simulering av flodbølgene for å lete etter spor fra naturkatastrofen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Allerede én time etter asteroidenedslaget i Barentshavet ble Finnmarkskysten truffet av gigantiske bølger. (Illustrasjon: Sylfest Glimsdal)"

Da den halvannen kilometer store asteroiden “Mjølnir” for vel 142 millioner år siden traff Barentshavet med en hastighet på 20 kilometer i sekundet, var smellet så kraftig at det ble dannet et krater som er fem til seks kilometer dypt og 40 kilometer bredt midtveis mellom det som i dag er Vardø og Longyearbyen.

Asteroiden fordampet i den kraftige kollisjonen. Havbunnen ble satt i flammer. Foruten aske har geologene funnet sjokkomdannet kvarts i krateret. Dette er en bergart som bare blir dannet ved ekstremt trykk og varme. I flere minutter var alt vannet presset bort fra havbunnen. Gigantiske bølger på opptil 300 meter ble sendt med voldsom kraft mot Norge, Russland og Grønland i en snittfart på langt over 200 kilometer i timen.

- Gjennom simuleringer kan geologene få vite mer om hva som egentlig skjedde, og de får indikasjoner på hvor de kan lete etter spor, forteller forsker Sylfest Glimsdal ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

I doktorgradsavhandlingen sin simulerer han hvordan bølgene oppførte seg etter det brutale besøket fra verdensrommet. Forskningsprosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom Institutt for geofag, Matematisk institutt, Simula-senteret og International Center of Geohazards, som er et av landets 13 Sentre for fremragende forskning.

En russisk forsker har simulert de første femten minuttene av hendelsen. Glimsdal og forskningsgruppen hans har tatt seg av resten. Han har simulert hendelsen etter dagens og datidens havdyp. For det er også greit å vite hvordan et asteroidenedslag ville ha artet seg i dag. For å simulere bølgebevegelsene trenger man digitaliserte kart fra havbunnen. Det finnes gode kart fra dagens havbunn. Derimot har det, ifølge Glimsdal, vært en krevende oppgave å rekonstruere og digitalisere geodataene fra fortiden.

Les hele artikkelen i Apollon

Powered by Labrador CMS