Vi er heldige i Norge, for Nordsjøen er spesiell. Ikke er det store jordskjelv her, og om det var ville vi blitt reddet av den cirka 200 meter dype kontinentalsokkelen utenfor kysten vår.

- Ytterkanten av sokkelen vil reflektere tilbake så mye av bølgeenergien at en stor havgående tsumani aldri kan bli farlig i Norge, sier professor i fysikk Peder Tyvand ved UMB på Ås som har strømningsteori som spesialfelt.

Typer av havbølger

Bølger på åpent hav kan deles inn i tre kategorier.

- Vanlige havbølger dannet av vind inkluderer alt fra godværsdønninger til 100-årsbølgen. Sistnevnte kan true oljeplattformer og skip, men vi vet på forhånd at den ikke kan blir større enn 30 meter fra topp til bølgedal. Den kan bare komme i forbindelse med en orkan og er temmet når den når fjæresteinene, sier Tyvand.

Tidevann og stormflo er en egen avdeling.

- Tidevann, som skyldes månens gravitasjon, er rett og slett så lange bølger med så lang svingetid (tid for gjentagelse) at de oppfattes som en statisk vannstand som går opp og ned. Stormflo skapes ved at undertrykket (lavtrykket) i et stormsenter løfter opp havoverflaten. Samtidig med flo sjø kan den forårsake overforsvømmelser langs kysten.

- Tsunamier er bølger forårsaket av masseforflytninger på havbunnen. Med en bølgelengde på flere mil og svingetid på noen minutter, merkes den knapt nok ute på havet, sier Tyvand.

Meteorer og atombomber

Men tsunamien er havets farligste bølge, og dannes av ulike mekanismer.

- Vi har undersjøiske vulkanutbrudd eller jordskjelv, som ved Sumatra. Undersjøiske skred, kan flytte masse fra ett sted til et annet på havbunnen og kan forekomme i skråningen utenfor den norske kontinentalsokkelen. Likeledes er ras fra bratte fjellformasjoner kjent fra norske innsjøer og fjorder.

En fjerde kategori er astronomiske katastrofer - nedslag av asteroider og meteorstein i havet. Disse kan i verste fall danne kratere i havet, som så raskt fylles igjen med den følge at tsunamibølger dannes. I begynnelsen av forrige århundre sørget et meteornedslag i Sibir for å flate ut 2 000 (!) kvadratkilometer barskog.

- Denne meteoren ville vært mye farligere om den traff havet og skapte en tsumani, hevder professoren.

I tillegg er som kjent mennesket i stand til litt av hvert. Den 31. oktober 1961 sprengte Sovjetunionen en 50 megatonns atombombe i atmosfæren over Barentshavet. Dette var da den største bomben som noensinne var detonert, ment som en styrkedemonstrasjon under den kalde krigen.

- Bomben var konstruert for 100 megatonn, men i følge ledelsen ved Tsjelyabinsk 70-anlegget, som ble grunnlagt for å utvikle nukleære våpen, advarte de sovjetrussiske forskerne kraftig, sier professor Brit Salbu fra UMB som leder NATOs Environmental Security Panel.

- I følge deres beregninger kunne bomben både påvirke tektonisk plate vest av Island og forårsake en tsunami opp mot 100 meter, med alvorlig konsekvens for Finmarkskysten. Vi kan være glade for at forskerne ble hørt, fortsetter hun. Sprengningen medførte allikevel umiddelbart internasjonale forhandlinger om stans i atmosfæriske prøvesprengninger, noe som ble gjennomført i 1963.

Flat kystlinje verst

Det var ikke den horisontale forskyvningen av havbunnen på 20 meter som forårsaket tsumanien i det indiske hav. Det som betød noe var at havbunnen løftet seg inntil fem meter sør-øst for forkastningssprekken, og at den sank inntil tre meter litt lenger sør-øst.

En såkalt hevningsbølge satte i vei mot Sri Lanka, mens Sumatra og Thailand faktisk fikk et forvarsel da “senkningsbølgen” i deres retning førte til at havet først trakk seg tilbake.

- Den totale tsumanien - summen av mange ringbølger - er retningsavhengig. Sri Lanka ligger nesten vinkelrett på forkastningssprekken skjelvet kom i fra og fikk derfor unngjelde hardt. Bengalbukten ligger i sprekkens lengderetning, og i den retningen inngikk hevnings-og senkningsbølgene i en negativ interferens som reduserte dem betydelig, forklarer bølge-matematikeren.

Bangladesh kan prise seg lykkelig over dette, med sin tett befolkede og flate kystlinje. Burma er bedre rustet fordi deres kyst er brattere.

- Hvis havdypet avtar gradvis inn mot land vil en tsunami gradvis vokse i høyde og avta i lengde uten å tape mye energi underveis. Skråner havbunnen brattere, vil derimot en betydelig del av tsunamiens energi reflekteres tilbake til havet. De langgrunne strendene i turistparadisene er derfor utsatt, understreker han.

Norsk tsunamiforskning

Med vår lange kystlinje er det ikke unaturlig at det forskes en del på tsunamier i Norge. Den konsentrer seg naturlig nok om bølger som følge av de nevnte undersjøiske skred og skred fra bratte fjell.

- Professor Bjørn Gjevik ved UiO har bygd opp tsunamiforskningen i Norge siden 1980, og professor Geir K. Pedersen og Dr. Scient Carl B. Harbitz er to andre ledende forskere på området. Jeg selv bidrar til feltet ved å beskrive matematisk den tidlige bølgedannelsen på havflaten som resultat av jorskjelvdeformasjoner på havbunnen, avslutter Peder Tyvand.