Den konklusjonen trekker hun etter å ha samlet og studert informasjon om hele 17 000 skred i Nicaragua.

Devoli har samlet informasjon om leir- og jordskred i Nicaragua over en periode fra 1570 til 2003.

Dermed har den samlede kunnskapen om skred i Mellom-Amerika blitt vesentlig styrket. Men Devoli har også vist at de politiske forholdene i et land er viktige når det gjelder å redusere skadene på grunn av skred og andre naturkatastrofer.

Både Nicaragua og resten av Sentral-Amerika ligger i en risikosone for å bli rammet av nesten alle slags naturkatastrofer: Jordskjelv, vulkanutbrudd, tropiske stormer, oversvømmelser, skred og langvarig tørke.

– I Nicaragua har likevel verken befolkningen, forskningsmiljøene eller myndighetene tradisjonelt vært oppmerksomme på de farene skred og andre naturkatastrofer kan utgjøre for samfunnet.

– Det er mange årsaker til at risikoen blir undervurdert, men politisk ustabilitet, væpnede konflikter og gjentatte økonomiske kriser er de viktigste årsakene, forteller Devoli.

Svekket kontinuitet

Devolis konklusjonener bekrefter inntrykket som ble skapt etter at syklonen Nargis rammet Burma i begynnelsen av mai 2008:

Diktatorer er som regel ikke veldig opptatt av befolkningens levekår. Fredelige og demokratiske samfunn er generelt bedre rustet til å motstå naturkatastrofer og redusere skadevirkninger.

Politisk ustabilitet kan for øvrig ha mange slags virkninger.

– I Nicaragua har det vært vanlig at nye regjeringer foretar store utskiftninger i ledelsen i statlige institutter og organisasjoner. Det blir som om enhver ny regjering i Norge skulle skifte ut en masse ledere og ansatte i instituttsektoren og universitetene, og sette inn nye folk med andre visjoner og prioriteringer.

– Både konservative, liberale og venstreorienterte regjeringer i Nicaragua har gjort dette. Resultatet er at kontinuiteten i forskningsinstitutter og andre organisasjoner blir svekket, og da kan mye verdifull kunnskap gå tapt, påpeker Devoli.

Diktatur, borgerkrig og demokrati

Nicaragua ble regjert av den USA-vennlige diktatoren Anastasio Somoza García fram til 1956, og deretter av sønnen Anastasio Somoza Debayle til 1979.

I 1972 ble hovedstaden Managua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader, og Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper.

Den utbredte korrupsjonen var med på å utløse en blodig borgerkrig som førte til at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet, og i 1979 tok opprørerne makten under ledelse av den venstreorienterte sandinistlederen Daniel Ortega.

Fra 1990 til 2001 ble Nicaragua styrt av konservative eller liberale partier, men i 2006 kom sandinistene til makten med Daniel Ortega som president igjen.

Nicaragua har derfor opplevd både diktatur, borgerkrig og demokrati i løpet av de siste 70 årene. Graziella Devoli har innhentet informasjon om leir- og jordskred i denne perioden fra blant annet skredoversiktskart, tekniske rapporter og aviser.

– Det var interessant å se at rapporteringen, særlig i avisene, følger utviklingen i de politiske og økonomiske forholdene i landet, forteller Devoli.

Flyttet til faresonene

Under Somoza-diktaturet skjedde det mange skred som ble grundig omtalt i avisene, men det fantes ikke noe forskersamfunn som kunne engasjere seg. Det ble riktignok opprettet et forskningsinstitutt i 1969, men det ble lagt ned igjen i 1974.

– På 1970-tallet satset Somoza stort på bomullsproduksjon, noe som førte til at mange mennesker flyttet til nye jordbruksområder, sier Devoli.

Også den påfølgende borgerkrigen førte til store samfunnsmessige endringer, fordi mange mennesker forlot de utrygge fjellområdene og bosatte seg i mer urbane områder langs stillehavskysten.

Dermed hadde både bøndene og den urbane befolkningen uforvarende flyttet inn i områder som var mer utsatt for naturkatastrofer.

– Men avisene på denne tiden har likevel færre omtaler av naturkatastrofer, til tross for at det sannsynligvis skjedde minst like mange ulykker som før, forteller Devoli.

”Mitch” forandret alt

Landinstituttet INETER ble etablert i 1982, men de første årene hadde instituttet bare beskjedne bevilgninger. Da demokratiseringen begynte på 1990-tallet ble instituttet gradvis styrket, ikke minst etter en tsunami som krevde cirka 150 menneskeliv på stillehavskysten i 1992.

Men den virkelig store satsingen kom etter at den tropiske orkanen Mitch rammet Nicaragua i oktober 1998.

Mitch var en av de største og mest ødeleggende stormene som til da hadde rammet Karibia og Mellom-Amerika. Mellom 26. og 27. oktober 1998 ble 11 000 mennesker drept og 125 000 hus ødelagt i de sju landene sør for Mexico.

Voldsomt regn utløste flom og jordskred. Veier, broer og annen infrastruktur ble ødelagt.

Verst rammet ble Honduras og Nicaragua. Totalt ble 2,4 millioner mennesker rammet av orkanen, som hadde vindstyrker opp til 290 km/t (kategori 5). Skadene beløp seg til godt over 30 milliarder norske kroner.

– Jeg har samlet data om til sammen 17 000 skred i Nicaragua, men hele 10 000 av disse skjedde i løpet av de to dagene orkanen Mitch herjet. Ett eneste gjørmeskred – en lahar – fra vulkanen Casita, drepte om lag 2 500 mennesker og utslettet de to landsbyene El Porvenir og Rolando Rodriguez, forteller Devoli.

Ukoordinerte hjelpere

Mitch rammet både fattige og rike i Nicaragua midt i en viktig økonomisk gjenoppbyggingsperiode. Den stengte blant annet begge hovedveiene gjennom Nicaragua til de andre sentralamerikanske landene.

Verdenssamfunnet reagerte med stor sympati, og de internasjonale hjelpeorganisasjonene strømmet til med nødhjelp og kompetanse.

– Mange av organisasjonene la ned store ressurser i kartlegging, men dessverre var det ingen som koordinerte innsatsen. Resultatet ble at hjelpeorganisasjonene til dels kartla de samme områdene, med hver sine systemer og dataprogrammer.

– Etterpå var det ingen i Nicaragua som kunne bruke resultatene, forteller Devoli.

Regn er en viktig utløser

Devolis data viser at det som oftest er lengre perioder med regn, ofte i sammenheng med sykloner, og jordskjelv eller vulkansk aktivitet, som utløser jordskred.

På bakgrunn av forskningen foreslås det tilpassede måter for innhenting, organisering og analysering av skreddata, for å skaffe det nasjonale forskningsmiljøet grunnleggende informasjon, metoder og verktøy for langsiktig skredfarevurdering, kriseledelse, reguleringsplaner og opprettelse av varslingssystemer.

Devoli påpeker også at de lokale eller nasjonale myndighetene må ta et ansvar for å koordinere hjelpeorganisasjonenes innsats, og det må stilles krav om at alle data blir levert i et format som kan brukes av andre.

Resultatene hennes er allerede blitt tatt i bruk av forskningsmiljøet, lokale og nasjonale myndigheter og av hjelpeorganisasjonene.

Bakgrunn:

Graziella Devoli er postdoktor ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) og ICG (International Centre for Geohazards) i Oslo, som er et Senter for fremragende forskning (SFF) med støtte fra Norges forskningsråd. NGI er vertsorganisasjon for ICG.

Devoli tok nylig doktorgraden ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO). Forskningen ble utført på ICG og UiO i samarbeid med det nicaraguanske landforskningsinstituttet INETER (Instituto Nicaraguense de Estudios Territoriales).