Etter mange års arbeid med utvikling av geografiske informasjonssystemer (GIS), ble Steinar Taubøll etter hvert interessert i de juridiske aspektene ved bruken av dem.

Jus-studiet ble resultatet, og møtet mellom to fagfelt har blant annet resultert i den nye boken “Rettigheter til geografisk informasjon - opphavsrett, databasevern og avtalepraksis” .

Geo-jus med praktisk blikk

Med sin tverrfaglige bakgrunn og innstilling har universitetslektoren ved Universitetet for miljø- og biovitenskap kunnet skrive en bok med en praktisk vinkling for fagområdet GIS, forsynt med mange eksempler.

Hovedtemaet er digital kartinformasjon og vern av denne.
- Både ny og gammel kartinformasjon er i stor grad overført til digital form. Det innebærer at presentasjonsmediet og opplysningene ikke kan ses under ett fra en rettslig synsvinkel, sier Taubøll.

En vesensforskjell med gammel og ny form er at prisen for kart på papir avspeiler arbeid med redigering, layout, trykking og distribusjon, i tillegg til oppmåling og feltarbeid.

Bak et digitalt kart ligger det en databasefil med koordinater og egenskapsdata. Datainnsamlingen er i fokus, for CDen med selve kartet er nesten gratis.

Produsentens vern

Boken peker på flere grunner til at produsenter av digital kartinformasjon bør ha et særlig sterkt vern. For eksempel er en digital kopi like god som originalen og dermed av like stor praktisk og økonomisk nytte.
 

Det er også lett å manipulere digitale data og bearbeide digitale kart, for så å selge dem som nye produkter.

- På den annen side er det vanskelig å håndheve forbud eller begrensning i å kopiere digitale data, og det er ikke ønskelig å lage regler som gjør alle til lovbrytere. Forholdet er ganske parallelt til digital kopiering av musikk, sier forfatteren.

Databasereglene gjelder

Taubøll er opprinnelig utdannet innen geografi, biologi og informatikk, før han også ble jurist. Boken han har skrevet er først og fremst adressert til juristene.

I tillegg håper han at den vil vekke interesse i kartbransjen. Der har nemlig diskusjonen gått i mange år om problemstillingene boken behandler.

- Statens kartverk holdt lenge på at “et kart er kart” uansett, med beskyttelse i vanlig opphavsrett. Nå er det derimot åndsverklovens § 43 om databaser som er hovedregelen for slik informasjon.

- Datainnsamling for digitale kart gir liten kunstnerisk frihet. Derfor passer ikke reglene om klassisk opphavsrett, påpeker han.

Det som går inn, er det som kommer ut

Om vi til slutt lar juristen tie og kart-eksperten tale, kan vi nevne fra det historiske bakteppet i boken at verdens eldste kart er cirka 8200 år gammelt - et tyrkisk veggmaleri. I Norge stammer den første systematiske kartleggingen fra Bergen i 1687.

Nå har vi fått “Google earth” med interaktive, tredimensjonale kart. Hvor i geografien går veien videre, mon tro?
- Det som er sikkert er at det som kommer ut, aldri er bedre enn det som går inn, svarer forfatteren.

Etter Rocknes-ulykken som krevde 18 menneskeliv i januar 2004, lærte noen den leksen. Skipet stolte på et ganske nytt digitalt kart. Men dette nye kartet var igjen basert på gamle og unøyaktige målinger.

• Ordet geografi er av gresk opprinnelse og betyr jordbeskrivelse. Store brukere av geografisk informasjon innen næringslivet finnes innen telekommunikasjon, energiforsyning, jordbruk, skogbruk, fiske, eiendomsomsetning og eiendomsforvaltning
• Innen offentlig sektor brukes geografisk informasjon til ressursforvaltning, samferdsel, arealplanlegging, byggesaksbehandling, redningstjeneste og forsvar. Også innen nyhets- og kunnskapsformidling har slik informasjon blitt svært viktig.

Les mer om jus og naturfag: Jus på UMB.

Rettigheter til geografisk informasjon - opphavsrett, databasevern og avtalepraksis
av Steinar Taubøll
Institutt for rettsinformatikk ved UiO i samarbeid med Unipub forlag, 2005.
120 sider
Pris: 198 kr