Forskerne - som eksperter – blir lyttet til av beslutningstakere når ny teknologi skal vurderes. Da bør de som skal ta avgjørelser være klar over hvordan forskernes holdninger og resultat kan være farget av det miljøet de tilhører.

Nå har en forskergruppe på Universitet for miljø- og biovitenskap studert forskeres holdninger til GMO-forskning. Doktorstipendiat Valborg Kvakkestad er med i forskergruppen.

Todelt syn

Gruppen bak holdningsundersøkelsen intervjuet 62 forskere, som kom fra fagområder som økologi og molekylærbiologi.

Undersøkelsen viser at forskernes syn på genmodifiserte organismer (GMO) varierer i forhold til hvilket fagområde de er fra, men også i forhold til hvordan forskningen deres er finansiert. To ulike perspektiver kom tydelig fram i analysen.

Den ene kategorien forskere la stor vekt på usikkerheten som dyrking av GMO vil føre med seg.

De la moderat vekt på kjente negative effekter. Disse forskerne hadde lav tillit til industriforskning. Med unntak av én forsker hadde alle de 31 forskerne i denne kategorien kun offentlig finansiering. 

83 prosent av de tradisjonelle planteforedlerne og alle økologene i studien befant seg her, mot bare 27 prosent av molekylærbiologene. 

Den andre gruppen forskere mente at det var liten forskjell på GMO og vanlige planter, og at GMO kan ha en rekke positive virkninger. De hadde tillit til industriforskning. 64 prosent av forskerne i denne kategorien hadde industrifinansiering eller jobbet i industrien.

Finansieringen kan påvirke

Kvakkestad mener at en forklaring på at alle økologene og et flertall av de tradisjonelle planteforedlere befant seg i den første gruppen, mens et klart flertall av molekylærbiologene befant seg i den andre gruppen, kan være at de studerer og arbeider med ulike aspekter og nivåer av biologiske systemer.

Det at hvilket syn man har på GMO avhenger av type finansiering kan trolig forklares både med at spesielle miljøer tiltrekker seg bestemte forskere, og at finansieringen i seg selv påvirker synet til forskerne.

En annen studie Kvakkestad deltok i, gikk ut på å finne ut hvilken type forskning som ble gjort av de to forskergruppene. Her studerte Kvakkestad 1 300 feltforsøk med genmodifiserte planter i EU. Slike forsøk blir gjort i naturen på åpen mark.

Industrifinansierte forskere konsentrerte seg mer om utvikling av egenskaper hos GMO-produktene og GMO- arter - som i sin tur kunne skape profitt.

Global ulikhet

Fram til 1970-tallet var det aller meste av planteforedlingen i offentlig regi. I dag er denne type forskning mest knyttet opp til industri. Det kan være uheldig, mener Kvakkestad.

- Tidligere ble det argumentert for at mat og medisin var så viktige for menneskers grunnlegende behov at det offentlige burde være ansvarlig for forskning og utvikling.

- I og med at det ligger mest profitt til produkter som rike land kan kjøpe, fører dagens industridominans til global ulikhet. Videre kan man ha større rom for å ta hensyn til miljøet ved offentlig GMO-utvikling enn ved privat, sier Kvakkestad.

Etiske dilemmaer

- At det er forskjell på holdning til GMO mellom økologer og mikrobiologer, det vet vi, sier Matthias Kaiser, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

- Og hvorfor får økologene mindre midler? Er det fordi de uttrykker liten tillit både til industrien og GMO? I det hele tatt – hva er årsak, hva er konsekvens av forskjellene som Kvakkestad peker på i sine studier? Det er det viktig å vite noe om, mener Kaiser.

- Forskningsetisk trenger vi synet fra begge grupper for å kunne ta standpunkt i de etiske diskusjonene, sier han videre.

- Men det er et dilemma når vi ikke vet om forskningsresultatene er påvirket av holdninger fra oppdragsgiver for eksempel. Det er også vanskelig når to ekspertgrupper står mot hverandre i syn.

- Målet må være å skape en konstruktiv dialog. Det blir som å gå tilbake til det gamle vitenskapsidealet. Da hegnet man om dialogen som verdi.

- Det verste som kan skje, er hvis begge grupper går inn i en ”skyttergravstaktikk”. Kvakkestad peker på et problem som man ikke kommer forbi, uten at begge grupper åpner opp for mer selvkritikk og viser vilje til dialog, avslutter filosofen Kaiser.

Referanser:

Valborg Kvakkestad, Frøidis Gillund, Kamilla Anette Kjølberg og Arild Vatn: Scientists’ perspectives on the deliberate release of GM crops. Environmental Values 2007 (16) 1, 79-104

Valborg Kvakkestad: Institutions and the R&D of GM-crops, Ecological Economics 2009 (68) 10, 2688 - 2695