Selv om foreldrene er like, betyr ikke det at genene er det, forteller Raben Rosenberg. Det er nemlig en stor variasjon i hvilke av foreldrenes gener vi blir tildelt.
(Foto: Ruslan Sitarchuk / Shutterstock / NTB)
Hvordan kan søsken bli så ulike?
SPØR EN FORSKER: Når arv og miljø er likt, hvordan kan broren min være så mye mer plagsom enn meg? spør en leser.
Du sitter høflig ved middagsbordet mens søsteren din – igjen – blir sur fordi hun må spise opp potetene.
Man kunne nesten tro at hun ble forbyttet ved fødselen, tenker du. Uskikkelige unge.
Selv med samme oppvekst og samme foreldre, blir søsken helt ulike mennesker.
Det har fått en videnskab.dk-leser til å undre seg.
«Vi vet at vi er formet av arv og miljø. Men samtidig kjenner de fleste av oss søskenpar der den ene nærmest er et englebarn, mens den andre er ustyrlig. Hvordan kan det gå til?»
Leseren vil helst være anonym. Kanskje han undrer seg over hvorfor han er så mye bedre enn de andre barna i kullet.
Hva er gener?
Menneskekroppen består av celler. I hver av dem finnes 46 kromosomer.
Halvparten kommer fra mor og halvparten fra far. Inne i kromosomene finnes det DNA-molekyler. Det er de som, i ulik rekkefølge, utgjør genene våre.
Det er tre milliarder (3.000.000.000) ulike DNA-molekyler i et menneske og dermed mange genvarianter i kromosomene fra mor og far som søskenpar kan spille terningspill om.
Terningspill om mors og fars gener
– Man har noen underlige, firkantede oppfatninger av hvordan søsken formes. For det første er søsken genetisk ulike. De er jo veldig ulike av utseende, høyde, størrelse og hårfarge, og det ting som med stor sannsynlighet er bestemt av genene.
Det forteller professor Thomas Werge, som forsker på genetikk innen psykiatrien ved Region Hovedstaden i Danmark.
Han forteller at man får om lag halvparten av genene fra moren og den andre halvparten fra faren. Genene er byggesteinene til både personlighet og utseende.
– Det er helt tilfeldig hvilke biter av DNA man får fra mor og far. Litt som i et terningspill. Søskenpar vil i gjennomsnitt være 50 prosent genetisk identiske, men genen kan også skille seg med 90 eller 10 prosent.
Det er mulig å få et ikke-enegget tvillingpar som nesten ikke deler noen gener.
– Det er det som skjer når tvillinger har ulik hudfarge. Da er det stor genetisk variasjon, forteller forskeren.
Så din genetiske arvemasse er altså ulik fra dine brødre og søstre. Men hva med miljøet?
Naiv oppfatning
Burde ikke personligheten til søsken bli like når de vokser opp i like omgivelser?
– Mange har en naiv oppfatning av dette, sier Raben Rosenberg, som er professor i psykiatri og klinikksjef ved danske Hospitalscenter Amager.
Foreldrene har ikke så stor innflytelse på personligheten.
– Tvilling- og adopsjonsstudier har vist at en vesentlig del av personligheten avspeiler genene. Miljøet i familien ikke så viktig, med mindre det gjelder helt spesielle miljøfaktorer som overgrep, forteller Rosenberg.
Holdninger skaper familier
Holdninger avspeiler derimot i mye høyere grad det felles miljøet søsken oppdras under.
– Foreldre kan behandle ulike barn på ulike måter. Så selv om du er i det samme miljøet, får du ikke det samme resultatet, sier forskeren.
Studien fra National Institute of Health som Raben Rosenberg refererer til, viser dessuten også at den kulturen et barn vokser opp i, har en stor innflytelse. En barndom i en svært religiøs kultur betyr for eksempel mye for personligheten.
Rosenberg bruker seg selv som illustrasjon.
– Jeg er førstefødt. I noen kulturer er det ekstra forventninger til oss. Faren min var lege, og derfor skulle jeg også bli det. På dette punktet er det også forskjeller mellom kjønnene, forteller Rosenberg.
Mor og far er ingen barnefabrikk
Mor og far er altså ikke en barnefabrikk som spytter ut identiske barn.
Det er tilfeldig hvilke gener vi ender med, og de kan være radikalt annerledes fra genene søsknene våre får.
Og mor og far behandler deg nok helt annerledes enn søsknene. Det kan for eksempel ha noe med kjønnet å gjøre eller den kulturen du har vokst opp med.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
