<p>Symptomer på depresjon ble målt hos alle barna da de var åtte år gamle.</p>

Symptomer på depresjon ble målt hos alle barna da de var åtte år gamle.

Født sånn eller blitt sånn?
Dette fant forskerne ut da de undersøkte deprimerte barn

Genene kunne påvirke neste generasjon gjennom miljøet foreldrene skaper, ifølge en stor studie av norske familier.

At depresjon kan være arvelig, er ikke noe nytt. Men «født sånn eller blitt sånn» har aldri vært et enkelt spørsmål å svare på.

For det er ikke slik at arv og miljø er to helt adskilte ting.

En stor studie av nesten 12 000 norske familier med mor, far og barn, viser dette på en finurlig måte.

Genene til foreldrene kan nemlig påvirke barna negativt − uten at de har arvet dem.

– Hvis genene til foreldrene påvirker barnets depresjon, når vi kontrollerer for barnets gener, så må effekten skje gjennom miljøet, mener en av forskerne bak den nye studien, Rosa Cheesman.

Foreldrenes genetikk kan altså påvirke miljøet barna vokser opp i på en negativ måte.

Rosa Cheesman er en av forskerne bak den nye studien, og mener effekten må skje gjennom miljøet.
Rosa Cheesman er en av forskerne bak den nye studien, og mener effekten må skje gjennom miljøet.

Mange mulige forklaringer

Så hva slags miljø er dette snakk om?

Forsker Helga Ask ved Folkehelseinstituttet har også vært involvert i studier av psykisk helse i den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Men hun har ikke vært med på den nye studien.

Hun mener det ikke går an å konkludere hvordan genene til foreldrene påvirker barnas miljø ut ifra denne studien.

– Selv om denne studien viser at det er en indirekte effekt av foreldrenes gener på barnet, som forklarer 14 prosent av barnets depresjonssymptomer, vet vi likevel ikke noe om mekanismene. For å finne ut mer om dette må man også legge til flere mål på for eksempel foreldrestil, skriver Ask i en e-post til forskning.no.

For å komme nærmere årsaken er det også viktig å ta med informasjon om andre ting som kan påvirke barna, presiserer hun. Det kan for eksempel være hvor de bor, og hvor god økonomi de har.

Depresjon og angst hos mor

Allikevel har forskerne bak den nye genstudien funnet én mulig forklaring, forteller Cheesman, som var primus motor bak studien mens hun tok doktorgrad ved King’s College i London.

De hadde nemlig tilgang på spørreskjemaer fra mødrene. Her fant de svar på om mor selv hadde symptomer på psykiske lidelser.

Og da fant de en sammenheng.

En del av den negative effekten fra foreldrenes gener kunne forklares med om mor hadde symptomer på angst eller depresjon.

Altså kan det hende at genene til mor bidro til å gjøre henne psykisk syk − og at det var dette som gjorde at barna ble deprimerte.

Neste skritt er å se på fars psykiske helse

Men Cheesman sier denne forklaringen nok er litt for enkel. De manglet mye informasjon om familiene, spesielt om far.

– Et viktig neste skritt er å se på farens psykiske helse og andre faktorer som kan påvirke miljøet i familien, sier den engelske forskeren.

Nå har hun kommet til Norge for å forske mer på disse familiene ved Promenta forskningssenter ved Universitetet i Oslo.

Ikke deterministisk

Men er det slik at foreldre som har en viss type gener, er skjebnebestemte til å gjøre barna sine deprimerte?

– Nei, det er ikke deterministisk. Det er ikke slik at hvis du har disse genene, så kommer du til ha denne foreldrestilen, sier Cheesman.

Hun mener studien kanskje kan være beroligende for noen foreldre. Konklusjonen er at det ikke finnes noen enkel forklaring på hvorfor noen barn blir deprimerte.

– Både gener og miljø har noe å si. Hvis du er redd for at du har dårlig påvirkning på barnet som forelder, så er det aldri bare det. Og hvis du er redd for hvilke gener barnet har arvet fra dere, er det heller aldri bare det. Miljøet betyr mye, og det kan du påvirke, sier forskeren.

Bekymrede barn påvirker foreldrene

Det er heller ikke noe nytt at gener kan påvirke miljøet, sier Cheesman. Genetikken til både foreldrene og barna kan påvirke hvordan dynamikken blir i familien.

Barn som er genetisk disponert for angst, kan for eksempel påvirke foreldrene sine til å oppføre seg annerledes, forteller hun.

– Bekymrede barn kan oppføre seg på en sånn måte at foreldre blir mer beskyttende og lager mer struktur rundt barnet.

Genforskning har også vist at noen av foreldrenes gener henger sammen med hvor mye utdanning barna tar – selv om de ikke har arvet disse genene.

I denne tidligere studien så det så ut til genene var med på å forme oppvekstmiljøet forelderen skapte for barna, og at dette påvirket igjen ungenes eget utdanningsnivå.

– Ikke helt revolusjonerende

Derfor var ikke Cheesman veldig overrasket over funnene i den nye studien.

– Hovedfunnet vårt er ikke noe helt revolusjonerende, for vi visste allerede at miljøet var viktig, sier hun.

Det har forskere visst lenge før de kunne måle genene til folk.

For det finnes en annen metode for å måle om hvor mye som skyldes arv eller miljø: nemlig tvillingstudier.

Skiller seg fra tvillingstudier

Det geniale med å forske på tvillinger er nemlig genetikken deres.

For eneggede tvillinger er jo identiske genetisk, mens toeggede bare deler halvparten av genene, som alle andre søsken.

Så hvis genene våre har noe å si for om vi får en sykdom eller ikke, går det an å finne det ut med tvillingstudier.

Eneggede tvillinger vil rett og slett oftere ha samme sykdomsstatus enn toeggede, hvis sykdommen er arvelig.

Vanskelig å regne ut arvelighet

Helga Ask ved Folkehelseinstituttet påpeker at noen av resultatene fra denne studien skiller seg ut fra tallene fra klassiske tvillingstudier.

Forskerne fant nemlig at depresjon var 19 prosent arvelig. Og da snakker vi om den klassiske arven. Altså at barna har arvet bestemte gener fra foreldrene, som kan gjøre dem disponert for å bli deprimerte.

Dette tallet er lavere enn det som er rapportert i tvillingstudier, ifølge Ask.

Brukte slektsforholdet mellom deltagerne

For å sammenligne med en tradisjonell metode regnet de britiske og norske forskerne også ut arvelighet på en annen måte.

Da brukte de en metode som ligner på tvillingstudier – bare uten tvillinger.

Ved hjelp av informasjon om slektskap mellom foreldre, søsken og søskenbarn kunne de regne ut forholdet mellom arv miljø.

Med denne metoden fant de at depresjon var 37 prosent arvelig. Som altså nesten er et dobbelt så stort tall som de regnet ut da de studerte genene til familiene.

Hvilket tall som er nærmest sannheten, er vanskelig å si, ifølge Cheesman. Ingen av metodene er perfekte.

Det finnes altså fortsatt ikke noe enkelt svar på «født sånn eller blitt sånn».

Referanse

Rosa Cheesman med flere: How important are parents in the development of child anxiety and depression? A genomic analysis of parent-offspring trios in the Norwegian Mother Father and Child Cohort Study (MoBa), BMC Medicine 2020, https://doi.org/10.1186/s12916-020-01760-1

Powered by Labrador CMS