Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Tidlig blikk på bekkenløsning

Undersøkes en kvinne tidlig i svangerskapet, kan fysioterapeuten finne ut om hun har risiko for bekkenløsning. Gravide kvinner kan også ha redusert funksjonsevne uten at de har smerter fra bekkenet.
29.10 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

50 prosent av gravide har smerter i bekkenet, og mange gravide kvinner får bekkenløsning. Dette påvirker funksjonsevne og aktivitetsnivå.

Fortsatt finnes det ikke sikre tall på hvor ofte gravide får bekkenløsning, og hvor alvorlig det er for dem. Men nyere studier viser at mer enn halvparten av gravide kvinner har plager i bekkenet.

Smerter i bekken og korsrygg er den vanligste årsaken til sykemelding blant gravide kvinner. For å begrense plagene, er det viktig å finne fram til hvordan de kan forebygges, og deretter utvikle god behandling.

Fysioterapeut og forsker Hilde S. Robinson har funnet noen risikofaktorer, som kan hjelpe til i forebygging og behandling.

Normale fysiske endringer

Robinson forteller at noen kvinner blir overrasket over at de må legge om livet sitt mens de er gravide. De har ikke tenkt på at selve graviditeten kan påvirke det de kan gjøre.

De kan kanskje ikke lenger gjøre alt av fysiske aktiviteter og løfte like tungt som før. Det kan gjøre vondt å gå eller stå

– Ikke alle kvinner som har smerter og nedsatt funksjonsevne trenger behandling, men det er viktig å fange opp dem som vil ha god nytte av forebyggende behandling, sier Robinson.


Fysioterapeut Hilde S. Robinson tester en gravid kvinne. (Foto: Hans og Olaf fysioterapi)

Viktig å registrere hvor i bekkenet

Smerter foran og bak i bekkenet kombinert med positive svar på kliniske tester tidlig i svangerskapet gir økt risiko for redusert funksjonsevne. Dette kan også være et forvarsel om mer smerter i bekkenet senere i svangerskapet.

Kvinnenes engstelse betyr også noe for funksjonsevnen. For noen kvinner kan det være nok at en fysioterapeut forklarer at det ikke er farlig å bevege seg normalt selv om det kan gjøre litt vondt, mens andre kvinner trenger mer oppfølging og behandling .

Robinson understreker at det er viktigere å registrere hvor i bekkenet smertene er lokalisert sammen med en vurdering av funksjonsevnen, enn å registrere om gravide kvinner har bekkenløsning.

ASLR-test

En av testene Robinson har brukt er ASLR-testen, som tester funksjonsevne og vektoverføring.

Kvinnen ligger med rette ben og føttene cirka 20 centimeter fra hverandre. Kvinnen løfter et ben om gangen, cirka 20 centimeter over benken og gir poeng etter en seks-punkts skala fra 0 (ikke vanskelig å løfte) til 5 (umulig å løfte).

Poeng fra begge sider blir lagt sammen, slik at ASLR-test kan variere fra 0 til 10.


ASLR-test. (Illustrasjon: Hans og Olaf fysioterapi)

Smerter etter fødselen

Testing senere i svangerskapet kan også vise risikoen for smerter i bekkenet og nedsatt funksjonsevne 12 uker etter fødsel.

Kvinner som risikerer å være dårlige i lengre tid etter fødselen kan derfor fanges opp og prioriteres i forhold til forebyggende behandling.

De fleste kvinner blir bra igjen etter en bekkenløsning, men 5–7 prosent har fremdeles plager etter to år. Det er nødvendig med flere studier for å finne ut hvordan disse kvinnene bør behandles slik at det er større sjanse for å unngå kroniske smerter.

Referanser:

Hilde Stendal Robinson, Anne Marit Mengshoel, Elisabeth K Bjelland, Nina K Vøllestad: Pelvic girdle pain, clinical tests and disability in late pregnancy, Manual Therapy, 15 (2010) 280-285

Hilde Stendal Robinson, Marit B Veierød, Anne Marit Mengshoel, Nina K Vøllestad. Pelvic girdle pain – associations between risk factors in early pregnancy and disability or pain intensity in late pregnancy: a prospective cohort study, BMC Musculoskeletal disorders, 2010

Hilde Stendal Robinson, Anne Marit Mengshoel, Marit B Veierød, Nina K Vøllestad. Pelvic girdle pain; potential risk factors in pregnancy in relation to disability and pain intensity three months postpartum, Manual Therapy, 2010
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse