Stress. Vi har alle kjent det på kroppen. Pulsen øker, en blir tørr i munnen og hever skuldrene.

Når vi stresser eller blir redd settes kroppen i beredskap, noe som blant annet gir utslag i måten vi puster på. I utgangspunktet er dette en helt naturlig reaksjon som skal gjøre oss bedre i stand til å takle forskjellige utfordringer.

For noen mennesker slipper stresset og redselen ikke taket. Kroppen ”henger seg opp” og de går rundt i konstant beredskap, selv om faren egentlig er over.

Man hever skuldrene, puster raskt og anstrengt og får sjelden anledning til å puste skikkelig ut. Over tid kan dette føre til at en rett og slett blir fysisk syk.

– Det er viktig at pasienter som er under fysioterapeutisk behandling får en opplevelse av at eget pustemønster kan være en ressurs i forhold til de plagene de kommer med.

Det hevder førstelektor Kirsten Ekerholt og professor Astrid Bergland i en artikkel som nylig ble publisert i Physical Therapy.

De er tilknyttet fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo og har sett nærmere på hvilken rolle pusten spiller i behandlingen av fysiske smerter.

Nøkkelfaktor

Artikkelen baserer seg på en undersøkelse der Ekerholt intervjuet ti informanter som hadde gjennomgått en vellykket fysioterapeutisk behandling.

Samtlige var behandlet ved hjelp av metoden som kalles norsk psykomotorisk fysioterapi, som omfatter massasje, spesifikke kroppsbevegelser og noe samtale.

– Vi ville ha pasienter som hadde blitt hjulpet av behandlingen, nettopp for å se hva som hadde vært virksomt i behandlingsprosessen, forklarer Ekerholt.

Alle pasientene trakk frem økt forståelse av sitt eget pustemønster som en av nøkkelfaktorene.

Kronisk beredskap

– Mange pasienter kommer med muskelsmerter og mye vondt i kroppen, når man begynner å undersøke så ser man at de er i kronisk beredskap, sier Ekerholt.

Dette gjenspeiler seg i kroppsholdning og bevegelsesmønster og i hvordan pasienten puster. Kroppen får ikke hvile og dette slår seg etter hvert ut i fysiske smerter.

– Hvis du får et uheldig pustemønster så må du bruke unødvendig mye muskelkraft for å opprettholde det pustemønsteret, sier hun.

Høye skuldre og anspent nakke vil over tid føre til at pasienten opplever at de får vondt i kroppen.

Det kan være ulike grunner til at man går rundt og spenner seg, men ofte kan det spores tilbake til emosjonelle påkjenninger eller langvarig stress.

Tøffe liv

– Hvilket liv har du levd, og hvordan reagerer du på det livet du har hatt? spør Ekerholt.
Gjennom livet har noen det tøffere enn andre, og man har ulike måter å reagere på.

– Vi ser at det er sirkularitet mellom din egen livshistorie, det livet du lever og de kroppslige og følelsesmessige reaksjonene man har, forklarer hun.

Tar kontroll

Av alle kroppens funksjoner er pusten den eneste som både er ikke viljestyrt og viljestyrt.

Du kan ikke bestemme deg for ikke å puste, men du kan til en viss grad bestemme at pusten ikke skal ”styre” deg.

Pasientene forskerne intervjuet forklarte at når de ble oppmerksom på sammenhengen mellom de kroppslige reaksjonene og tidligere psykiske påkjenninger, opplevde mange at de fikk en økt forståelse av sitt eget reaksjonsmønster og dermed en økt følelse av kontroll.

– I løpet av behandlingsprosessen har de erfart at det er noe som heter pust, og at de selv kunne gjøre noe for å påvirke eget spenningsmønster, forklarer Ekerholt.

– Under behandlingen legges det ikke vekt på direkte pusteøvelser, men det legges opp til at pasienten skal kunne slippe spenninger i muskulaturen, og dermed påvirker dette også pustemønsteret til pasienten.

– Målet er å få en pustebevegelse som kommer lenger ned i magen og ned i bakre deler av ryggen, forklarer Ekerholt.

Ny dimensjon

Da artikkelen ble publisert fikk den mye oppmerksomhet blant amerikanske helsearbeidere. Enkelte mente artikkelen viste frem en ny og ukjent dimensjon ved fysioterapeutisk behandling, noe som overrasker Ekerholt og Bergland.

De tror grunnen er at ulike land har ulike tradisjoner, og at den norske formen for psykomotorisk fysioterapi legger større vekt på betydningen av de emosjonelle forholdene i den fysioterapeutiske behandlingen, enn hva som er vanlig i mange andre land.

– Nyere hjerneforskningen bekrefter hvor viktig emosjonene er i alle kroppslige funksjoner. Du kan ikke si at det emosjonelle er noe for seg selv. Emosjonene har en kroppslig forankring, argumenterer Ekerholt.

Referanse:

Kirsten Ekerholt and Astrid Bergland: Breathing: A Sign of Life and a Unique Area for Reflection and Action. Physical Therapy, Vol. 88, No. 7, Juli 2008.