Annonse

Sener i Brann

Senebetennelse er en komplisert sak. Man kan ha problemer i senen uten at man kjenner smerte. Når skaden har bitt seg fast tar det lang tid å behandle den. Førsteamanuensis Jan Magnus Bjordal har utviklet en metode som kan vise seg å avsløre senebetennelser på et tidlig stadium. Dette har Brannspillerne hatt stor nytte av.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Branns midtbanespiller Erlend Storesund er inne til sin tredje undersøkelse på Høgskolen i Bergen. I 2004 kjente han seg litt stiv i den ene akillessenen og ultralydundersøkelsen den gang viste at senen var tykkere på den ene foten.

- Dette indikerte at han hadde problemer i akillessenen og i samarbeid med Branns fysioterapeut Frode Skjelvan og lege Jon Schjelderup fikk vi tatt problemet med en gang og iverksatte en del tiltak, sier førsteamanuensis Jan Magnus Bjordal ved Høgskolen i Bergen.

Tiltakene ga gode resultater. Målingen av Storesunds akillessene viser at den nå er like tykk som den friske akillessenen. Storesund bekrefter at han ikke har vondt lenger.

- Vi måler også smerteterskelen ved trykk på senen, og smerteterskelen er økt i forhold til i fjor. Dette viser at de tiltakene Branns medisinske støtteapparat satte i gang på bakgrunn av undersøkelsene i 2004 har virket, sier Bjordal fornøyd.

Oppdager skader tidlig

"Ultralyd av Storesunds akillessene viser at den nå er like tykk som den friske akillessenen"

I 2003 startet han et forskningsprosjekt hvor han systematisk har undersøkt kneskjellsenen og akillessenen til Branns fotballspillere. Undersøkelsen har blitt gjentatt hvert år og til sammen er dette blitt 136 senepar.

- Vår forskning viser at senetykkelse kan variere naturlig med opptil 3 mm fra person til person, men at den nesten alltid er like tykk på begge sider av kroppen. Hvis den ene senen blir tykkere enn tilsvarende sene på den andre siden av kroppen, indikerer dette en mulig betennelse. Dette gir oss mulighet til å fange opp skaden på et tidlig tidspunkt og tilrettelegge trening og eventuell behandling, sier han.

Sideforskjellen i senetykkelse var over 0,6 mm for de som utviklet plager. Av de 136 seneparene med sideforskjell under 0,5 mm var det ingen som utviklet plager.

Bjordal har kombinert ultralysundersøkelsen med å måle hvor stort trykk senen tåler før pasienten kjenner smerte. To av senene i undersøkelsen viste sideforskjell i tykkelse, men smerteterskelen var lik på begge sider. Disse senene utviklet ikke plager.

Færre seneskader

Brann har hatt stor nytte av å delta i prosjektet. Tre av spillerne hadde et definert problem da undersøkelsene startet i 2003. I 2004 viste undersøkelsen at seks spillere hadde et tydelig eller potensielt problem. Siden støtteapparatet til Brann tok tak i dette tidlig, ble tapt spilletid på grunn av seneproblemer begrenset til bare åtte kamper det året.

- I 2005 kom vi litt sent i gang med undersøkelsen. To av spillerne hadde allerede utviklet symptomer og har stått over henholdsvis ni og 13 kamper. Her kom vi kanskje inn litt for sent, sier han.

Han mener at denne erfaringen viser at undersøkelsene bør gjøres hvert halvår. - Vi må fange opp problemet i senen før spillerne selv ser det som et problem, slik at vi gi senen spesiell oppmerksomhet.

Enklere metode

"Akillessenen utsettes for trykk for å måle endring i smerteterskelen"

Ultralyd av sener brukes stort sett bare innenfor forskning og har ofte vært sett på som komplisert og usikker i bruk. Måling av senetykkelse med ultralyd kan imidlertid standardiseres og gir mer pålitelige funn enn f.eks. vurdering av senestruktur eller blodstrøm.

- Det viktigste er likevel at økt senetykkelse og samtidig endring i senens smerteterskel for trykk, ser ut til være tilstede før utøveren opplever smerte og nedsatt funksjon, forteller Bjordal.

Han ønsker å utvikle en metode som gjør at flere kan ta dette i bruk for å forebygge senebetennelser.

- Dette er en komplisert materie som vi ønsker å gjøre enklere og mer tilgjengelig. Enkel undersøkelse av overfladiske sener kan sannsynligvis brukes for å avdekke et begynnende seneproblem hos høyrisikogrupper før utøveren merker noe til det. De fleste seneproblemer vil også medføre en redusert muskelstyrke, men dette ser ut til å komme senere i forløpet.

Kommer alle til gode

Ti til 45 prosent av norske idrettsutøvere på elitenivå sliter med senebetennelser. Spesielt løping og ballidrettene har en økt risiko for og høy forekomst av senebetennelser i kne og akilles.

- Vi valgte å bruke fotballspillerne, fordi deres sener er utsatt for ekstrembelastning sammenlignet med andre mennesker. Det er lettere å gjøre undersøkelsene fordi resultatene blir mer tydelige. Vi måtte hatt en mye større pasientgruppe for å få de samme resultatene hvis vi tok utgangspunkt i den jevne pasient. Men vi håper at disse resultatene vil komme andre til gode, avslutter han.

Resultatene fra undersøkelsen ble presentert på en idrettsmedisinsk kongress i Bergen den 4. november.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS