Higgs-jegerne Alex Read og Lillian Smestad ved en dekorert vegg i CERN-laboratoriet. (Foto: UiO)
Allerede tre timer før seminarstart var CERNs store auditorium fullpakket av spente fysikere. Skulle vi få de første meldingene om funn av Higgs, den mystiske partikkelen som gir alle andre partikler masse?
-Vi vet alt om Higgspartikkelen, sier stipendiat Lillian Smestad ved Universitetet i Oslo (UiO), med unntak av to ting: Vi vet ikke hvor tung den er, og vi vet heller ikke om den finnes.
Etter CERNs presentasjon tirsdag er vi veldig nær svaret på disse to spørsmålene.
Få gjemmesteder igjen
UiOs fremste Higgsjeger, professor Alex Read, oppsummerer:
-Området hvor Higgs kan gjemme seg er snevret kraftig inn. Vi vet nå at Higgs, om den finnes, må ha en masse mellom 116-127 gigaelektronvolt (GeV).
- Vi har overskudd av data i området 124-126 GeV. Vi ser hint av det samme signalet med tre forskjellige analysemetoder og med to ulike eksperimenter.
–Det lukter Higgs!
- Jeg synes nok det er litt usannsynlig at dette bare er bakgrunnsstøy. Det lukter Higgs! mener Read. Og om ett år lover han at vi har et sikkert svar.
Noen fysikere mener derimot det vil være kjedelig om vi finner Higgs-partikkelen.
- Higgs-partikkelen vil åpenbart være en stor oppdagelse, men det ville vært enda større om den viste seg å ikke finnes. Det vil være en enorm overraskelse, og i all hemmelighet håper vi at dette skjer. Om det er tilfelle, må det være noe annet som tar Higgs’ rolle, kanskje en hel familie partikler eller noe enda mer eksotisk. Det uventede er alltid det mest spennende.
Det sier Stepan Söldner-Rembold, leder for partikkelfysikkgruppen ved Universitetet i Manchester, ifølge Dagbladet.
Read er ikke enig.
- Jeg håper vi finner Higgs. Naturen varter i så fall opp med noe helt nytt, en ny type felt. Det er kjempespennende!
Dessuten er dette bare begynnelsen: Vi vet at de teoriene vi har bare beskriver fire prosent av universet. Resten, mørk materie og mørk energi, gjenstår å finne.
