Nye tall fra målestasjonen FAGKLIM ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) viser at mengden regn har vært sterkt økende over 15 år. Dessuten har hyppigheten av ekstrem nedbør har økt med hele 54 prosent i samme periode.
Universitetet for miljø- ogbiovitenskap
TrondSolemInformasjonskonsulent
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Målestasjonen FAGKLIM har en historie helt tilbake til 1853, da de første værmålingene startet på Ås. Lange, homogeniserte måleserier er av stor betydning for klimaforskningen, og observasjonsseriene ved UMB av lufttemperatur og nedbør er blant de lengste i Norge.
I dag måles over 50 klimaparametre på stasjonen, og resultatene benyttes av forskermiljøer innen mange fagområder fra inn- og utland. UMB holder på sin praksis med en daglig manuell kontroll av målestasjonen, i en tid da det meste er automatisert.
Jostein Tandberg, Paul A. Vittersø og Ina Bekkum er første-års studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Med et prosjektarbeid har de påvist en utvikling i nedbørsmønsteret som er i tråd med spådommene om et våtere klima. Endringene er likevel oppsiktsvekkende store.
Dataene i arbeidet stammer fra en av de eldste målestasjonene i landet, FAGKLIM på Ås, og viser utviklingen for månedene mai-august mellom 1990 og 2004.
- Tallene er så ekstreme og oppsiktsvekkende at vi nå vil kartlegge i hvilken grad tallene gjelder for hele Norge, sier studentenes veileder, førsteamanuensis Arne Auen Grimenes.
54 prosent mer ekstrem-nedbør
Måleperioden viser en økning på hele 54 prosent av det studentene har definert som intensivnedbør.
- Utgangspunktet vårt var å undersøke om nedbørsfordelingen har blitt mer ekstrem. Derfor undersøkte vi først om selve nedbørsmengden hadde økt, forteller Ina Bekkum.
- Deretter undersøkte vi om antall timer med intensiv nedbør hadde økt mer enn en eventuell økning av nedbørsmengden skulle tilsi.
I mangel av en offisiell definisjon valgte studentene å definere mer enn 2 millimeter nedbør per time som en fornuftig nedre grense for intensiv eller ekstrem nedbør, selv om den høyeste målingen i perioden var hele 15,3 millimeter.
Øker jevnt og trutt fra 1996
De mest ekstreme nedbørsmengdene måles vanligvis til omkring 10 millimeter per time, mens de fleste tilfellene med intensivnedbør er mellom 2 og 5 millimeter. De aller fleste årene er det juli og august som har mest intensiv nedbør på Ås.
- Totalt antall timer med mer enn 2 millimeter nedbør i hvert sommerhalvår ligger gjerne godt over 20. I årene etter 1996 kan vi se at antall timer med intensiv nedbør øker jevnt og trutt. Mellom 1990 og 1996 var det mer opp og ned, forteller Jostein Tandberg.
- En del av økningen på 54 prosent skyldes at det også kommer mer regn totalt. Våre beregninger viser at om lag halvparten av økningen i intensivnedbøren skyldes økt nedbør, sier Paul A. Wittersøe.
"Studentene (f.v) Jostein Tandberg, Ina Bekkum og Paul A. Vittersø demonstrerer ekstrem nedbør. Og mer kommer det fra himmelen."
- Den andre halvparten - 26 prosent, for å være nøyaktig - skyldes endringer i regnmønsteret. Regnværet har blitt 26 prosent “villere”, slår han fast.
Tendensen bekreftes av et annet arbeid i rapporten.
- Vi gjennomførte de samme beregningene for antall timer med mer enn 1 millimeter nedbør. Da blir tallene enda tøffere. Økningen for perioden er på 68 prosent. 33 prosent av dette skyldes økning i regnmønsteret, forteller Paul videre.
Annonse
Oppsiktsvekkende
- Denne økningen i intensivnedbør er oppsiktsvekkende stor, sier førsteamanuensis Arne Auen Grimenes, som sammen med førsteamanuensis Unni Oxaal er veileder for førsteårs-studentene ved Institutt for matematiske realfag og teknologi.
- Vi vil arbeide videre med funnene studentene har gjort. Dersom metodene deres viser seg å holde vann - noe alt tyder på - vil dette ganske sikkert bli til en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift om ikke lenge, avslutter Arne Auen Grimenes.
