Et internasjonalt forskerteam setter i disse dager kurs for Svalbard for å gjøre målinger inne i selve nordlyset. Målene er å utforske romvær og finne årsaken til at GPS-signaler blir forstyrret.
Logger du treningsturer med en app på telefonen? Du er ikke alene om å bruke satellitter for å finne riktig posisjon. Alt fra brøytebiler til alarmsystemer setter sin lit til GPS-systemet.
Men hva skjer når GPS-en viser feil, eller ikke virker i det hele tatt? Ikke så farlig for løpeturen, kanskje, men for andre brukere er nøyaktige signaler kritisk.
Derfor er det viktig å kunne varsle problemene før de inntreffer.
Nordlyset forstyrrer
Stormer på sola skaper vakkert nordlys i vår atmosfære, men har også negativ innvirkning på navigasjons- og kommunikasjonssystemer. Kravstore brukere er særlig utsatt. For eksempel trekker offshore- aktiviteten nordover, og luftfarten bruker GPS i økende grad.
– Både nordlyset og elektronskyer som oppstår i kjølvannet av solstormer skaper problemer for radiokommunikasjon og satellittnavigasjon, forteller prosjektleder og fysikkprofessor Jøran Moen ved Universitetet i Oslo.
– At solstormer gir forstyrrelser, særlig i nordområdene og omkring ekvator, er et kjent fenomen, fortsetter han. Men vi har fremdeles mangelfull innsikt i de mekanismene som skaper disse problemene.
Slik kunnskap er nøkkelen til forbedring av GPS-mottakere og til å forbedre romværvarsling.
Nordlys også på dagtid
Vanligvis tenker vi på nordlys som et nattlig fenomen, men det opptrer faktisk om dagen også.
– På Svalbard, midtvinters i polarnatta når det er mørkt hele døgnet, kan vi se nordlys om dagen, forklarer Moen.
Dagnordlyset er gjerne ikke så spektakulært som det vi kan se om natta, men er like fullt et viktig romværfenomen.
– For ti år siden oppdaget vi ved hjelp av radarstudier at det dannes noen svært turbulente områder i kantene av dagnordlyset, sier Moen. Nå ønsker vi å studere i detalj hvilken effekt dette har på atmosfæren omkring nordlyset.
Nordlys forstyrrer radiobølger i alle frekvensområder. Forstyrrelsene er størst for radiosamband i HF-, VHF- og UHF-området, men de er også et problem for satellitt-tjenester som eksempelvis GPS.
Vi vet at det er bølger og turbulens i 200–1000 kilometers høyde som sprer og blokkerer radiobølger, men det gjenstår å avklare hvilke fysiske prosesser som ligger bak.
Skal fly gjennom nordlyset
Jøran Moen med ett av instrumentene ombord på ICI-3. (Foto: Hilde Lynnebakken)
ICI-raketten skal skaffe forskerne målinger av hva som foregår i dagnordlyset, og spesielt i områdene med ekstreme forhold. Raketten er utstyrt med en rekke instrumenter for å studere elektronskyer og elektronstråler som skaper nordlys.
Annonse
Også franske og japanske forskere bidrar med instrumenter i raketten, som skal fly i 10 minutter opp til en makshøyde på 350 kilometer.
Mye må klaffe
For å få til en vellykket oppskyting er det mange faktorer som spiller inn.
– Både værgudene og solguden må være på vår side, smiler Moen.
Raketten kan ikke skytes opp dersom det er for mye vind. Dessuten må vi ha nordlys av det riktige slaget, det vil si dagnordlys, i det området raketten skal fly i.
En del av luftrommet over nordkalotten stenges i det tidsrommet oppskytingen er aktuell. Forskerne har to uker på seg til å få sendt opp raketten. Mellom 22. november og 6. desember må raketten være skutt opp.
