Av mange klimaforskere blir polområdene oppfatta som et slags tidlig varslingssystem for klimaendringer.

Og om polisen skulle smelte, kan det få store konsekvenser, både for de dyreartene som lever på, rundt og under isen, og for resten av oss.

Derfor er det kanskje ikke så rart at mange klimaforskere forsøker å finne ut hva som skjer med den arktiske sjøisen. Så langt ser det ikke spesielt lovende ut.

- Vi har tre tiår med gode data som vi ønsker å bruke til å si noe om hvilken tilstand systemet er i. Fra disse dataene veit vi at i løpet av de 30 siste årene har den arktiske sjøisen minka, både i utstrekning og volum, sier fysiker John Wettlaufer.

Wettlaufer er professor i geofysikk og anvendt matematikk ved Yale University. For tida er han også gjesteprofessor ved Nordic Institute for Theoretical Physics (Nordita), hvor han blant annet forsker på klimaendringer i Arktis.

Nylig holdt Wettlaufer foredraget «The state and fate of Arctic sea ice» under det 25. Kongsbergseminaret.

Å spå om framtida

Kunnskap om klimaet de siste 30 årene kan være både interessant og nyttig. Men både politikere og forskere vil gjerne vite mer. Ikke bare om fortidas klima, men om framtida.

Imidlertid er det som kjent vanskelig å spå, spesielt om framtida. Wettlaufer mener det er vanskeligere enn mange liker å gi inntrykk av.

- Mange mennesker prøver å si mer enn du kan si med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Vi veit ikke hva som vil skje i framtida, sier han.

Selv om sjøisen har minka de siste tre årene, mener Wettlaufer at man ikke uten videre kan gå ut fra at denne trenden vil fortsette.

- Man kan ikke bare ekstrapolere. Alle små svingninger har informasjon i seg, forklarer han.

Dystre spådommer og dårlige definisjoner

Det er altså ingen tvil om at havisen i Arktis har gått tilbake de siste tre årene. Ifølge Wettlaufer, er isen likevel fortsatt i en stabil tilstand med is hele året. Imidlertid er det stor uenighet om sjøisens videre skjebne.

Både forskere, politikere og massemedier har via særlig oppmerksomhet til spørsmålet om vi er på vei mot et såkalt tipping point eller vippepunkt – et punkt der utviklinga ikke kan stoppes eller snus.

- Det som debatteres er hvorvidt en overgang til bare vinteris vil være stabil. Et synspunkt er at en slik utvikling vil være irreversibel.

- Vi mener at den er reversibel. Hvis vi på en eller annen måte klarer å snu den globale oppvarminga, vil sommerisen komme tilbake, sier Wettlaufer.

Det betyr imidlertid ikke at faren er over. Wettlaufer understreker at dette er hans synspunkter som forsker. Som verdensborger mener han likevel at en overgang fra helårsis til sjøis vil være en svært dramatisk hendelse.

Wettlaufers konklusjoner gir oss heller ikke noe frikort til å fortsette å spy ut klimagasser.

- Hvis vi fortsetter å varme opp klimaet ytterligere, vil vinterisen også forsvinne, og det vil være irreversibelt, i hvert fall for oss mennesker, advarer han.

Wettlaufer benekter altså ikke på noen måte at global oppvarming kan føre til at havisen når et såkalt vippepunkt. Imidlertid mener han debatten forstyrres av dårlig definerte begreper.

- Det største problemet er at folk ikke engang har definert hva et vippepunkt er, eller hvilket vippepunkt vi ser etter, sier han.

Sommer og vinter

Et fenomen som ofte brukes som argument for at tapet av sommeris vil være irreversibelt, er den såkalte albedo-effekten. Fordi is og snø reflekterer solvarme langt bedre enn åpent hav, vil nemlig havet absorbere langt mer varme om isen forsvinner.

Derfor vil en overgang til isfritt hav bety enda raskere oppvarming av sjøvannet. Wettlaufer mener imidlertid dette spiller liten rolle om vinteren i Arktiske strøk.

- I oktober blir det mørkt. Sola forsvinner, og uten sola blir det heller ingen albedo. Dette vil redde vinterisen fram til man varmer opp havene så mye at vannet lagrer for mye energi til at det blir tilstrekkelig nedkjølt om vinteren, argumenterer han.

Selv om Wettlaufer mener diskusjonen om vippepunkt er en smule overdrevet, ser framtida ikke nødvendigvis lys ut for havisen.

- Vitenskapelig sett veit vi at isen har minka de siste 30 årene. Gjennomsnittlig istykkelse har gått fra tre til nærmere to meter. Det er en dramatisk endring, sier han.

- Jeg sier ikke at vi ikke skal være bekymra Jeg sier ikke at isen ikke vil smelte. Jeg sier bare at vi ikke veit.

Lenker:

The Yale Climate and Energy Institute

Nordic Institute for Theoretical Physics (Nordita)

Physics of Geological Processes, Universitetet i Oslo