Skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt torsdag 12. november kl 10.54
Inneholdt måleinstrumenter for blant annet trykk, temperatur, lys, magnetfelter
11 kg tung
Maks høyde: 9,3 kilometer
Topphastighet: 3744 kilometer i timen (betydelig raskere enn en geværkule)
Toppakselerasjon: 83 G
Flytid: 88 sekunder
12. november sendte studenter fra Norge og Canada opp raketten CaNoRock 1 (H1N1) fra Andøya Rakettskytefelt.
Den er også et ledd i teknologiutviklingen for den norske satellitten CubeSTAR, som skal sendes i bane rundt jorda i 2013.
Raketten foretok målinger opp til 9 kilometers høyde i atmosfæren før den landet i havet fire kilometer utenfor Andøya.
Studentenes rakett testet ut et instrument for CubeSTAR-satellitten, som bygges av studenter ved Universitetet i Oslo (UiO).
- Veldig gøy
I løpet av det ukelange kurset har studentene deltatt i alle deler av prosjektet: De har beregnet rakettens bane, bygget måleinstrumenter, sjekket vindforhold med værballong, lest ut og analysert måledata fra raketten og ikke minst foretatt selve utskytingen.
– Veldig gøy og lærerikt! Vi er førsteårsstudenter begge to, og da er det morsomt å få et praktisk avbrekk fra mye matte, sier Jon Magnus Christensen og Henrik Bjørlo.
– Å ta dette kurset er ganske eksotisk og helt annerledes enn det vi har holdt på med på Blindern hittil.
– Selve rakettoppskytingen var egentlig bare en morsom bonus. Vi har fått en forsmak på instrumentering og det ser ganske gøy ut! Vi kommer nok til å gi litt ekstra for å få være med på CubeSTAR-satellitten, sier de.
Erfaring
– Travel uke, men utrolig kult, og faktisk overraskende sosialt!
Det er Vårin Holms dom over uka på Andøya. Vårin har jobbet i gruppa som henter ned og analyserer dataene som raketten sender mens den flyr.
– Rakettoppskytingene er viktige av flere grunner, forteller Jøran Moen, professor ved UiO.
Studentene får praktisk erfaring med hvordan et rakettprosjekt gjennomføres, og innsikt i hvordan satellitter og navigasjonssystemer blir påvirket av romvær.
– Vi bruker også de årlige studentrakettene til utprøving av ny teknologi for det vitenskapelige rakett- og satelittprogrammet vårt, og er et viktig tiltak i UiOs nordområdesatsing.
Annonse
– Ikke minst får studentene praktisk erfaring med instrumenter som brukes i romteknologi, supplerer Torfinn Lindem, førsteamanuensis i elektronikk ved UiO og ansvarlig for romteknologikurset. Kandidater som har slik kompetanse er svært ettertraktet i industrien.