Hvert år rammes rundt 14 000 nordmenn av hjerneslag, og det er den tredje viktigste årsaken til død og den viktigste årsaken til uførhet for voksne mennesker i Norge.

Hvordan det går med pasientene er avhengig av hvor alvorlig hjerneslaget var, men også av den behandlingen de får de aller første timene etter at slaget rammer.

– Den eneste medisinske behandlingen som kan kurere eller minske skadene ved et hjerneslag, heter trombolytisk behandling. Der brukes det en medisin som løser opp blodproppen i et hjernekar.

– Jo fortere blodproppen løses opp, jo bedre vil resultatet av denne behandlingen være, sier Eivind Berge, forsker og lege ved medisinsk divisjon på Ullevål universitetssykehus.

Berge og kollegaen hans, Karsten Bruins Slot, har forsket på hva som hindrer leger i å gi denne behandlingen til sine pasienter. Studien, “Third International Stroke Trial in Norway”, har fått støtte av Forskningsrådets program for klinisk forskning.

Må skje raskt

Hovedgrunnen til at få pasienter får tilbud om behandlingen er at det kreves en rask behandlingskjede med oppstart innen det har gått tre timer.

Per i dag kommer altfor mange pasienter for sent til å kunne motta denne behandlingen, og forskerne har funnet tre viktige årsaker til dette.

– For det første kan pasienter drøye for lenge med å ringe 113.

– For det andre hender det at rutinene ved ambulansetjenesten gjør at hjerneslagpasienter ikke blir prioritert og dermed kommer for sent til sykehuset.

– For det tredje kan legene ved sykehuset se an situasjonen for lenge, forklarer Berge.

En av grunnene til at behandlingen må settes i gang raskt er at risikoen for hjerneblødning etter behandling øker i takt med tiden som går.

Uten behandling dør imidlertid rundt 4700 nordmenn av hjerneslag i året, mens en tredjedel av alle rammede i Norge blir varig uføre. Derfor er det en vanskelig situasjon både leger og pasienter står overfor.

For lite informasjon

Professor David Russell ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet mener allmennheten vet altfor lite om hvor viktig tiden er når et hjerneslag slår til og at dette er hovedgrunnen til at pasientene kommer for sent til å kunne motta behandling.

– Sammenligner vi hjerneslag med hjerteinfarkt ligger vi ti år etter kardiologene. Dette er fordi folk flest vet at de skal ringe 113 med en gang de får smerter i brystet.

– Men folk drøyer med å ringe når et hjerneslag rammer, nettopp fordi de ikke vet at tiden spiller en så stor rolle. Man taper to millioner hjerneceller per minutt etter et hjerneslag, konstaterer Russell.

Informasjon er derfor et viktig tiltak for at flere skal kunne motta trombolytisk behandling, påpeker han. I tillegg mener Russell at ambulansesentralen må vite med sikkerhet hvilke sykehus som har et 24 timers tilbud på trombolytisk behandling.

På denne måten kan ambulanserutinene bedres og pasientene kjøres direkte til et sykehus som har et slikt tilbud.

Forskjellige reaksjoner

Ifølge studien til Berge har mange pasienter vanskelig for å ta inn over seg at behandlingen kan medføre risiko for helseskade.

Noen pasienter ønsker å ta beslutningen på egen hånd, andre ønsker å være delaktige, mens noen ønsker at legen skal ta beslutningen alene.

Eldre mennesker synes generelt å være mindre villige til å risikere å få en hjerneblødning enn hva yngre mennesker er, forteller forskeren. Eldre kan avfinne seg med funksjonshemminger og vil ikke risikere å dø for tidlig som en følge av en behandling.

Situasjonen stiller seg ofte annerledes for en yngre person, som ikke kan tenke seg et liv med funksjonshemming.

– Vi fant også at pasienter med store hjerneslag så på behandlingen som mer ønskelig enn pasienter med mindre hjerneslag. Pasienter med store hjerneslag ser det slik at de har mindre å tape enn pasienter med mindre hjerneslag, forklarer Berge.

Viktig avgjørelse

Forskeren mener disse observasjonene har betydning for forståelsen av pasientenes ønsker og beslutningen om å gi behandling.

– Beslutningen må tas i løpet av de første timer etter et hjerneslag. I denne fasen kan det være vanskelig å gi informasjon til pasienten og forstå pasientenes ønsker. Funnene i undersøkelsen kan gjøre det lettere å forstå hva som er et «riktig» valg for den enkelte pasient, forklarer Berge.

Etter at valget er tatt, mener han det er legens oppgave å støtte oppunder og vise forståelse for det pasientens valg. Beslutningen vil kunne få betydning for pasientens fremtidige helsetilstand.

– Vårt håp er at flere pasienter kan komme raskt til sykehus, slik at trombolytisk behandling kan tilbys til flere med akutt hjerneslag, sier Berge.

Lenke:

Forskningsrådets program for klinisk forskning