Prosjektet “Mobilitet og deltagelse. En nærstudie av personer med bevegelseshemming” er et treårig prosjekt finansiert av Stiftelsen Sophies Minde og Statens vegvesen.
Forskerne kartla bevegelsene til prosjektdeltakerne i det offentlige rom ved hjelp av GPS og datalogger for å få best mulig innsikt i hverdagslivet deres.
Loggene ble brukt som utgangspunkt for intervjuer med 11 sysselsatte personer med bevegelseshemming fra ulike deler av landet.
Intervjuene fokuserte på aktiviteter og oppgaver i løpet av en dag, særlig bevegelser og tilgjengelighet til ulike samfunnsarenaer.
Personer med bevegelseshemming har rett til handikapparkering, men det kan være utfordrende å bruke parkeringsplassene.
- Handikap-plassene er avgjørende for rullestolbrukere som ønsker å leve et aktivt liv.
- Når plassene er for små til at de kan bruke heisen på bilen, eller er lagt i en bakke slik at kontrollsystemet for bilen ikke fungerer, hemmer det muligheten til å delta i samfunnet på linje med andre, sier NOVA-forsker Janikke S. Vedeler.
Kun to prosent av plassene er store nok
Statens kartverk har kartlagt tilgjengelighet til uteområder i 107 tettsteder og byer i Norge.
Av 1700 handikapparkeringsplasser er det færre enn to prosent som måler 6 meter i lengden og 4,5 meter i bredden, et mål Handikapforbundet mener bør være standard størrelse for en bil med heisanordning.
- De som ble intervjuet i forskningsprosjektet fortalte hvor viktig bilen var for dem, understreker Vedeler.
- Den er ikke bare et transportmiddel som tar folk fra A til B, bilen binder også mennesker sammen med aktiviteter, oppgaver, nettverk og sosiale relasjoner.
Frykter å bli sperret inne
Store nok plasser kan være vanskelig å finne. De som har heisanordning på bilen, trenger omlag 2,5 meter på høyre side for å kunne komme ut og inn av bilen.
Når plassen blir for liten, kan ikke sjåføren ta sjansen på å bruke plassen, fordi hun kan bli sperret inne av andre biler.
Ifølge Vedeler forteller bevegelseshemmede at kommunene ofte tar vanlige parkeringsplasser og maler handikapsymbolet på dem når de skal opprette handikap-plasser. Dette gir mange for liten plass.
Betalingsautomater ikke alltid tilgjengelige
Mann i rullestol fyller bensin. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Informantene trakk også fram tilgjengelighet knyttet til betalingsautomater og bensinstasjoner. Dersom betalingsautomaten er plassert høyt oppe eller snø er skuffet tett inntil, blir det vanskelig å få tak i billett.
Det at en ofte må legge lapp i vindusruten, kan også skape problemer. Særlig for de som har heisordning og må bruke denne en gang til for å legge lappen der betalingsselskapet krever.
Selv om en parkerer på en handikapplass, er en ikke fritatt fra å legge lapp i vinduet.
- Å fylle bensin på bilen er heller ikke like lett, bekrefter Vedeler.
Annonse
- Noen stasjoner er tilgjengelige med ramper opp til kortbetalingen, men mange er ikke spesielt tilrettelagt.
Krav om universell utforming
- For de fleste er det et puslespill å få hverdagen til å gå opp, og bilen er en viktig brikke, understreker Vedeler.
- Skal personer med bevegelseshemming kunne jobbe, bidra i familien med kjøring av barn, handling og drive med fritidsaktiviteter, er de avhengig av at de kan være mobile.
Men hvilken nytte har de av en tilpasset bil hvis den ikke kan brukes fordi du ikke finner egnet parkeringsplass på arbeidsplassen eller i byrom eller får fylt bensin?
Norske myndigheter anerkjenner at tilgjengelighet og universell utforming er viktig for samfunnsdeltakelse og likestilling for personer med funksjonshemming. Likevel er det store mangler i tilgjengeligheten.
Jannike Solstad Vedeler er forsker ved NOVA Foto: H. Monfared, NOVA (Foto: H. Monfared, NOVA)
- Det er samfunnets ansvar å sørge for at det offentlige rom er universelt utformet, presiserer Vedeler.
- Men det er den enkelte som føler på kroppen hvordan det er å møte stengsler eller hindringer.
Referanse:
Anvik & Vedeler: “Hvorfor er størrelse viktig? Betydninger av handikapparkeringsplasser for personer med bevegelseshemming”, Plan. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, bolig og byplan og regional utvikling, nr. 6, 2012.
