Livsløpstrær er trær som blir satt igjen etter at skogsmaskinene har hogget resten av skogen.
Livsløpstrær er trær som blir satt igjen etter at skogsmaskinene har hogget resten av skogen.

Fugler trives blant etterlatte trær på hogstfelt

Gamle og døde trær som står alene igjen på hogstfeltene gjør at flere fugler lever der, ifølge ny svensk forskning.

Livsløpstrær heter de, trærne som blir satt igjen etter at skogsmaskinene har hogget resten av skogen.

Disse trærne blir satt igjen av en grunn.

Dette er trær som skal få vokse til de dør naturlig. Slike gamle og døde trær er nemlig viktig for en rekke arter som lever i skogen.

Derfor er skogeiere pålagt å sette igjen livsløpstrærne, helst ti værharde trær per ti dekar. Ti dekar er 10.000 kvadratmeter.

Men det er ikke bare dyr som lever på bakken som trives i disse trærne.

Også fugler lever bedre i områder der det står livsløpstrær enn i områder uten. Det gjelder særlig i områdene der trærne er løvtrær.

Det viser en ny svensk studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Forest Ecology and Management.

Flere fugler og arter

Resultatene til de svenske forskerne viser altså at det er flere fuglearter og individer i områdene med livsløpstrær. Tydelig flere, ifølge dem selv.

Dette gjelder særlig kråke, løvmeis og spettmeis. Til og med ringdua, som ikke er en spesielt sjelden art i svenske skoger, er tre ganger mer vanlig å se i områdene med livsløpstrær, sammenliknet med områder uten.

– Vår konklusjon er at systemet med livsløpstrær fungerer godt for fugler. Selv om løvtrær utgjør en ganske liten del av bestanden, bidrar de til et mangfold av fugler, sier professor Matts Lindbladh, en av forskerne bak studien i en pressemelding.

Løvmeisen er en av artene som trives godt blant livsløpstrærne.
Løvmeisen er en av artene som trives godt blant livsløpstrærne.

Krav om livsløpstrær i Norge

I Norge er nesten all skog miljøsertifisert. Det betyr at skogeiere må oppfylle en rekke miljøkrav nedfelt i det som kalles Norsk PEFC skogstandard.

Ett av kravene er at skogeierne skal sette igjen død ved og livsløpstrær.

– Men det er ikke et spesifikt krav om at løvtrær skal settes igjen, bortsett fra grove osper og edelløvtrær, skriver Erik Framstad i en e-post til forskning.no. Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Hvordan skogeierne faktisk gjør dette i praksis, varierer nok en god del, forteller Framstad.

Han kjenner ikke til noen oppfølging av kravet om livsløpstrær i Norge eller at det er blitt undersøkt av forskere i løpet av de siste årene.

Velger de eldste trærne

Vi vet ikke nøyaktig hvilke arter av livsløpstrær som settes igjen i norske skoger. Men det finnes noen føringer.

– Livsløpstrærne skal velges blant de eldste trærne med høyest verdi for naturmangfoldet, skriver Anne Sverdrup-Thygeson i en e-post til forskning.no.

Hun er professor i bevaringsbiologi ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og forfatter av boken «Insektenes hemmeligheter».

– Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne eller uvanlige trær skal være representert, skriver hun.

– Dermed vil man normalt sette igjen en del løvtrær, om de finnes, men også gran og furu.

Eksempler på løvtrær i norske skoger er eik, ask, lind, lønn, hassel, bøk og bjørk.

Nye krav i 2022

Kravene i Norsk PEFC skogstandard er nå under revidering, noe som skjer hvert femte år.

I et nytt forslag under kravet om livsløpstrær står det nå at minst to av livsløpstrærne skal velges blant dominerende treslag. Utover disse skal følgende trær prioriteres:

  1. Spesielt grove/gamle trær, hule trær og grove trær med utpreget vid, grovkvistet og/eller flat krone.
  2. Grove/gamle trær med tydelige eldre kulturspor som hagemarkstrær, styvingstrær og beitetrær.
  3. Trær med hakkespetthull og reirfunksjon for rovfugler.
  4. Rødlista treslag som ask, alm, barlind, villeple og ulike asalarter.
  5. Edelløvtrær i skoglandskapet innen boreal sone.
  6. Store eksemplarer av osp, selje, rogn, lønn, lind, hegg, hassel, kirsebær, einer og kristtorn.
  7. Levende trær med brannspor.

Les hele forslag til revideringen på PEFSs egne nettsider.

Undersøkte tidligere granskog som var blitt hogd

For å finne ut hvordan fuglelivet har blitt påvirket av livsløpstrærne, sammenliknet de svenske forskerne 32 granskogsområder som ble hugget tidlig på 1990-tallet.

Halvparten av disse ble helt flathugget og hadde ingen livsløpstrær, mens på den andre halvparten var det blitt satt igjen gamle løvtrær som livsløpstrær.

Forskerne fant egnede områder i Skåne, Småland, Halland og Västergötland.

Dermed sammenliknet de fuglelivet på områder med livsløpstrær med de uten.

– Det var ikke helt lett, men til slutt hadde vi alle brikkene på plass. Da kunne vi gå ut i felten og få en oversikt over fuglelivet, sier professor Matts Lindbladh, en av forskerne bak studien i en pressemelding.

Unngå forveksling med andre trær

I skog som er blitt flatehogd, vil det etter hvert vokse til nye trær. Flatehogst er en hogstform der de fleste trærne – utenom livsløpstrær – blir hogget.

Flatehogst er den siste tiden blitt et kontroversielt tema. Det er fordi når skogen er hugget, er den ikke lenger i stand til å ta opp CO2 fra lufta. I stedet slipper bakken der skogen forsvant ut klimagasser. Det viser en studie som blir publisert i år, omtalt på forskning i denne artikkelen.

De nye trærne som vokser opp etter flathogst, og som vokser raskt, kan for eksempel være bjørk.

For at forskerne ikke skulle forveksle disse trærne med livsløpstrær, så de bare på områder med trær som var over 20 centimeter tykke. De naturlige bjørkene var mest sannsynlig tynnere enn det.

De vanligste livsløpstrærne i Sverige var bøk, bjørk og eik.

Referanse:

Matts Lindbladh m.fl: Broadleaf retention benefits to bird diversity in mid-rotation conifer production stands. Forest Ecology and Management, juli 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS