Det nordiske skogbruket har fått mye kritikk den siste tiden. Særlig fra EU, som ønsker at vi må slutte med flathogst av skog.

Mye skog blir til bioenergi, det vil si varme og elektrisitet basert på trær. Særlig i Sverige er dette en stor virksomhet.

Men når skogen er hugget så er den ikke lenger i stand til å ta opp CO2 fra lufta. I stedet gir bakken der skogen forsvant i fra seg klimagasser.

Hvor lang tid?

Et sentralt spørsmål i debatten om avvikling av skog er derfor:

Hvor lang tid tar det fra en skog hugges og plantes på nytt igjen– til skogen tar opp mer karbon enn den nedhugde skogsmarken slipper ut?

Nå mener forskere ved Linnéuniversitetet og Sveriges Lantbruksuniversitet at de har svaret.

De har gjennomført en studie som har gått i mange år.

Denne blir publisert først neste år, men forskerne går ut med resultatene allerede nå.

Tar 8–13 år

Svaret er at det tar 8–13 år, avhengig av hvor i Sverige skogen befinner seg.

Dette tilsvarer ikke mer enn 15 prosent av den tiden som går fra man hugger skogen til nyplantingen er moden for hugst igjen. Dette tar vanligvis mellom 60 og 90 år i sørlige deler av Sverige og Norge.

Det sier forsker Achim Grelle i et intervju på Linnéuniversitetets nettside.

I de skogene som forskerne testet gikk det raskest der de tok bort trestubbene etter at skogen var avvirket.

Der tok det bare åtte år før skogen tok opp i seg like mye karbon som den mistet da den ble hugget og da den var ung.

Et viktig kunnskapsbidrag

Jogeir Stokland er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Han har blant annet forsket på hvordan gammel skog fanger opp mer CO2 enn vi tidligere har trodd. Dette har han skrevet om på forskning.no.

Stokland synes at studien fra Sverige er interessant. Han gleder seg til å lese den når den blir publisert like etter nyttår, skriver han i en e-post til forskning.no.

Foreløpig vil han si at studien gir et viktig kunnskapsbidrag. Den gir kunnskap om en av mange utviklingsfaser, som sammen utgjør skogens totale klimapåvirkning, mener han.

Trodde det tok lenger tid

Det er velkjent at skogen gir netto utslipp av klimagasser like etter flateavvirkning, sier Stokland. Men det har vært antatt at det tok lenger tid.

– Vi har gjerne sagt at denne utslippsfasen varer i 10–20 år. Det nye her er at vi får presise tall.

Spesielt fint er det at studien dekker litt forskjellige klimaforhold, mener han.

Likevel er det viktig å merke seg at tallene er fra skog med gunstig klima.

Fire av fem studieområder er sør i Sverige, hvor skogen vokser hurtig. Det nordligste området er nær Uppsala, med et klima tilsvarende det vi har ved Oslo.

– Slik sett er dette skoger der vi kan forvente at utslippsfasen etter flatehogst er kortere enn for eksempel sentralt i Hedmark eller opp mot tregrensen, skriver Stokland.