Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Ønsker du å mate måkene, er det lurt å finne et sted der det ikke er mye ferdsel av folk, sier forsker.
Foto: NINA)
Derfor bør du ikke mate måkene
De sultne måkene som flytter til byene for å finne mat, trenger ikke brødet ditt. En fugleforsker har fem råd til forsvarlig mating – om du likevel ikke klarer å la være å servere fuglene.
Matmangel er en av årsakene til at flere måkearter har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Derfor flytter de til byer og tettsteder. Bråkende måker som stjeler og skiter, kommer i konflikt med oss mennesker, men det hjelper ikke å mate dem.
– Måkene finner selv den maten de har behov for. Derfor er det ikke nødvendig å mate dem. Fuglene ser heller ikke forskjell på voksne som slenger til dem en brødbit for moro skyld, og et lite barn som blir redd når en sulten måke prøver å nappe isen ut av hånden, sier forskningssjef og fugleforsker Svein-Håkon Lorentsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Flygende renovasjon
For måkene er byer og tettsteder på mange måter et ideelt leveområde. For det første danner hustak naturlige øyer der de kan hekke i fred for de fleste rovdyrene som finnes på kysten. For det andre bor de rett i matfatet.
Måkene er altetende og spiser det meste de kan finne. På menyen står blant annet fisk, meitemark og insekter, men også matrester som hamburgere, kebab og pizzabiter som folk kaster på gata.
På mange måter kan vi si at måkene er flygende renholdsarbeidere. Alternativet er mange flere rotter enn de som allerede finnes i de fleste byer og tettbygde strøk.
Mange er veldig glade i måker, og ønsker likevel å mate dem. Det kan være både hyggelig og underholdende, men det bygger opp under allerede tilspissede konflikter. Derfor bør måkevenner tenke seg godt om.
Måkene lærer raskt
– Hust at atferden din kan føre til at andre får et mer negativt forhold til måker. Vil du gjerne mate dem, så gjør det i god avstand fra folkerike områder. Ikke gjør det i parker, boligfelt eller fra restaurantbordet. Måkene lærer raskt, og vender tilbake til stedet der maten er. Det er det ikke alle som setter like stor pris på, sier Lorentsen.
Det er gjerne fire arter måker som trekker til bynære strøk: Krykkje, hettemåke, fiskemåke og gråmåke.
Den lille krykkja lager støy og skiter ned vinduskarmer, men er ikke aggressiv. Hettemåken er heller ikke særlig sint, mens fiskemåken kan bli aggressiv når den forsvarer små unger. Gråmåken er glupsk og lærer fort. Den er relativt stor, og kan oppleves som skremmende.
Straffbart å forstyrre måker
Uansett er måkene fredet. Det er straffbart å fjerne reir eller forstyrre fuglene på andre måter. Å fjerne påbegynte reir eller egg, defineres som skadefelling. For å gjøre det, må du søke om tillatelse.
Men det er lov å flytte på ungene, hvis problemet ikke lar seg løse på annen måte.
– Du kan plukke opp ungene, mens en annen går med armen hevet over hodet. Måkene vil angripe det høyeste punktet, altså hånda, så det er lurt å ha på seg en hanske. Måkene vil aldri hakke i deg i hodet, sier Lorentzen.
Du kan regne med at måkene vil bæsje mye på den som håndterer ungene, noe forskerne kaller fuglenes antipredatorstrategi.
– Sett så ungene hvor voksenfuglene enkelt vil finne dem, men så nært som mulig stedet der de ble plukket opp.
Her er forskerens råd om forsvarlig mating:
- Ikke mat måker i nærheten av offentlige spisesteder, skoler, barnehager og bolighus. Dette er steder der det ferdes mye folk, og ikke alle er like begeistret for måker.
- Ta hensyn til at måkene ofte lager mye lyd når de mates.
- Ikke mat måkene ved restaurantbordet. Måker er som hunder - tiggingen blir raskt verre. I tillegg varsler måker flokken om at her finnes det mat. Kommer det først en, så kan det fort bli mange.
- Ikke etterlat mat på bordet, vent til servitøren har fjernet maten før du går.
- Ønsker du å mate måkene, er det lurt å finne et sted der det ikke er mye ferdsel av folk. Kast maten på bakken, og ikke lær måkene å spise rett ut av hånda di. Neste gang kan måken snappe pølsa eller isen fra hånden til et barn.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
