Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
På rumpa til fuglelusflua sitter haikeren, ei fjærlus.
(Foto: Arnstein Staverløkk)
Her får lusa haik med flua
Hvordan skal ei fjærlus som ikke kan fly finne mat som smaker av fugl? Jo, den tar en hopp-på-tur med ei fuglelusflue.
En død fugl er et koldtbord for mange småkryp, og levende fugler er også matfat for en rekke parasitter.
Disse insektene lever av blod, hudrester og annet som de finner i fjærdrakten. Ikke alle parasitter kan fly. Da må de haike med noen som har vinger.
Det gjorde fjærlusa som Arnstein Staverløkk sikret seg et blinkskudd av forleden.
Overingeniøren i Norsk institutt for naturforskning (NINA) fant ei fuglelusflue Orntihomya cloropus i ei insektfelle i en gammel oreskog ved elva Sokna i Midtre Gauldal.
Først seinere ble han klar over blindpassasjeren på flua og at funnet var enda sjeldnere enn først antatt.
Så lusa på rumpa
– Det er ikke så ofte fuglelusflua dukker opp i fellene. Først tenkte jeg å lime den opp og sette den i samlinga blant de andre fuglelusfluene. Så begynte jeg å se nærmere på flua. Det var noe som ikke stemte. Den hadde jo en passasjer! Ei lita fjærlus av ordenen Phthiraptera satt fast på rumpa til fuglelusflua, forteller Staverløkk.
Det finnes mange eksempler på arter som haiker med andre arter, men dette var bare tredje gang noen har fanget ei fjærlus på ei fuglelusflue med kamera i Norge.
Sannsynligvis har lusa hoppet på flua når de begge satt på en fugl. Begge artene er nemlig avhengige av fugler for å overleve.
Rydder i naturen
Fuglelusa påvirker verten negativt i form av at de er parasitter. Den suger blod på samme måte som hårlus hos mennesker.
Samtidig er de fleste parasitter med på å «rydde» naturen for syke og svake dyr.
– Vi ser ofte fugler som renser fjærdrakten i vann, grus eller sand. Det gjør de blant annet for å holde nede mengden parasitter. Fuglelusflua blir trolig ikke så påvirket av fjærlusa. Det kan i så fall være hvis det blir så mange lus på ei flue at den hemmes i flukten og blir et lettere bytte for andre dyr, sier Staverløkk.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
