I omtrent 100 år har forskere forsøkt å finne ut hvordan ulike hunngjøker kan ha så forskjellige eggfarger tilpasset bestemte verter.

– Hunnen bestemmer alt, er det korte svaret fra forsker Frode Fossøy ved NTNU.

Han er del av en internasjonal gjøkegruppe som nå for første gang har vist at blå gjøkegg er nedarvet kun gjennom mor.

– Far har altså ingen effekt på eggfargen til sin datter, sier Fossøy.

Forskerne har undersøkt et stort materiale fra Europa og Asia. De finner en klar sammenheng mellom blå eggfarge og arvestoff som utelukkende kommer fra moren og ingen sammenheng mellom eggfarge og arvestoff som kommer både fra mor og far.

Hunnene er spesialister på én vert

Gjøken (Cuculus canorus) er en parasitt. Gjøkhunnene legger egg i andre arters reir.

Gjøkungene kaster som regel ut alle ungene til verten for å sikre seg den fulle oppmerksomheten til fosterforeldrene. Verten vil gjennom evolusjonen utvikle forsvarstrekk mot gjøkeparasittering; de kaster ut egg som ikke ligner på sine egne.

For å unngå dette legger gjøken egg som er mer eller mindre identiske i form og farge med vertens egg. Denne kampen danner et evolusjonært våpenkappløp mellom gjøk og vert, der gjøkegget blir mer og mer likt vertsegget over tid.

Ulike gjøkhunner kan derfor legge egg i mange forskjellige farger og mønstre. De kan være blå, brune, grønne eller grå og ha prikker og flekker. Men hver enkelt hunngjøk legger bare egg av én enkelt farge og blir derfor spesialist på å snylte på én bestemt vertsart. Heri ligger mye av grunnen til at fargen knyttes opp mot hunnen alene.

Hannene ville forkludre ting

Nå har ikke forskerne ugjendrivelige bevis for at også de andre eggfargene er bestemt av mor. De har bare bevis for at blå egg er det. Men de tror det er sannsynlig at dette gjelder for de andre fargene også.

– Det har til og med vært spekulert i om gjøk som legger blå egg kan være en egen art, men det er det ingenting som tyder på. Det vanlige DNA-et i disse gjøkene skiller seg nemlig ikke ut fra DNA-et hos andre gjøker. Vi snakker bare om én art.

Hanner parer seg med hunner med ulike eggfarger. Det ville fort gå galt om en hann paret seg med en hunn fra en annen eggfarge, og deres avkom fikk en eggfarge som ikke er tilpasset noen av vertsartene. Eggene ville da fort bli gjenkjent og kastet ut av redet.

Det er en derfor en evolusjonær fordel for både hunnen og hannen at eggfargen kommer fra hunnen, siden det gjør at langt flere unger overlever.

Spredte seg fra Asia

Ved hjelp av store mengder data, blant annet fra museumsegg som er over 100 år gamle, har forskerne greid å fastslå helt sikkert at fargen på de blå eggene ikke har noe som helst med faren å gjøre.

Forskernes funn kommer i stor grad fra finsk gjøk som legger blå egg hos rødstjerten. I tillegg har de et stort materiale på blå egg fra Kina.

Høyst sannsynlig har den blå fargen oppstått i Asia.

– Dette skjedde allerede for 2,6 millioner år siden, sier Fossøy.

Dette er såpass lenge siden at i mellomtida har fire nye arter forgreinet seg fra den opprinnelige gjøkarten.

Den blå fargen på eggene har deretter spredt seg fra Asia og østover mot Europa ved at hunnene har paret seg med lokale hanner og funnet vertsarter lokalt som lot seg lure av de blå eggene. Fordi den blå eggfargen bare nedarves gjennom mor, har denne spredningen ikke påvirket fargen.

Referanse:

Fossøy mfl: Ancient origin and maternal inheritance of blue cuckoo eggs. Nature Communications, januar 2016, doi: 10.1038/ncomms10272.