– Det er et forholdsvis høyt aktivitetsnivå blant de yngste, altså de mellom 16 og 18 år, sier Jacob Aars.

Sammen med Åsta Dyrnes Nordø, Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen har Aars undersøkt frivillig engasjement og organisasjonsaktivitet blant ungdom ved å sammenligne to undersøkelser gjennomført i 1998 og 2009.

– Vi ser en viss tilbakegang i frivillig innsats når vi sammenligner dataene fra 1998 og 2009. Likevel har det vært en økning blant de aller yngste, sier forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Aars.

– De høye tallene blant 16–18-åringene skyldes trolig at mange i denne gruppen ikke har tatt steget ut av den foreldreorganiserte barne- og ungdomsfrivilligheten. Det er interessant at denne gruppen har blitt mer aktiv mellom 1998 og 2009.

– Det blir spennende å følge denne aldersgruppen i årene som kommer for å se om vi her ser en ny bølge av frivillighet i emning, forteller Aars.

Kjønnsskille

Forskerne ser en ny kjønnsfordeling i frivilligheten.

– Unge menn tar en pause fra frivilligheten fra de er om lag 20 til de er midt i 30-årene. Et tilsvarende fall er det ikke blant kvinner. En mulig forklaring kan være at flere unge menn enn kvinner hopper av skole og utdannelse i denne fasen.

– Dermed får jentene flere deltakelsesimpulser enn guttene. Denne kjønnsforskjellen kan komme til å forplante seg opp gjennom aldersklassene etter hvert som dagens unge blir eldre, sier Aars.

Unge menn og kvinner oppgir dessuten ulike begrunnelser for ikke å delta.

– Unge kvinner opplever oftere praktiske hindringer for å delta aktivt, eller blir rett og slett ikke spurt. De unge mennene, derimot, oppgir manglende interesse som begrunnelse for ikke å delta, påpeker Aars.

Vekst innen kultur- og fritidslagene

Tilbudet av organisasjoner for barn og unge er blitt noe mindre, men utviklingen har ikke vært dramatisk. Størst tilbakegang er det blant de kristne lagene, ungdomslagene og politiske lag. Idretten står på stedet hvil.

– Tilbakegangen for kristne og politiske organisasjoner avspeiler den utviklingen vi ser innenfor de voksnes organisasjonsliv.

– Når det gjelder ungdomslagene, kan noe av forklaringen på tilbakegang være at kommunene er blitt mer aktive i å tilby de unge deltakelsesarenaer, som for eksempel ungdomsråd eller barn- og unges kommunestyre.

– Totalt sett har det vært en tilbakegang i antall frivillige barne- og ungdomslag mellom 1999 og 2009, men reduksjonen er mindre enn den vi så på 1990-tallet. Det er altså ikke så ille som først fryktet, mener Aars.

Referanse:

Aars, Nordø, Wollebæk & Christensen: Ung frivillighet i Norge. Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998-2009, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2011:6