Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Norge teller snart en halv million fritidsboliger og antallet vokser jevnt og trutt. Hvordan påvirker fritidsboliger regional utvikling og lokalsamfunnet?(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Er hyttebygging redningen for distriktene?
Da hytteforbudet trådte i kraft under pandemien, så forskerne en gyllen mulighet for å kunne studere hva hyttefolk egentlig betyr for det lokale næringslivet.
– Det er ikke mulig å generalisere hva hytteforbudet egentlig betød i kroner og ører for kommuner med mange fritidsboliger. Det finnes ikke ett svar med to streker under, sier forsker Merethe Lerfald ved Østlandsforskning på Høgskolen i Innlandet.
I sitt doktorgradsarbeid ser hun på regionale effekter av fritidsboliger.
– Hyttebygging blir ofte sett på som en slags redning i enkelte distriktskommuner og et tiltak for å flytte kapital fra by til land, men hva betyr det egentlig? sier forskeren.
Lerfald har i en årrekke sammen med kolleger studert utviklingen av fritidsboliger i fjellområdene. Da det i pandemiens startfase i mars 2020 ble innført forbud mot å overnatte på fritidseiendom utenfor egen bostedskommune, så forskerne en gyllen mulighet til å sette tall på den økonomiske betydningen av fritidsboliger.
De ville undersøke om ingen folk på hytta gir mindre penger i kassen til sportsbutikken, lokalmatbutikken og guidetjenestene.
En gyllen mulighet
– Tanken var at vi med hytteforbudet kunne innhente data som forteller hva hyttefolk betyr for det lokale næringslivet. Med støtte fra Innlandet fylkeskommune kunne vi altså se på bortfall av omsetning i hyttekommuner i Innlandet, forteller Lerfald.
Forskerne sendte blant annet ut en spørreundersøkelse om tap av omsetning til bedrifter i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Trysil.
Deretter hentet de omsetningsdata og data for bortfall for kommunene i Innlandet fra kompensasjonsordning.no.
Denne ordningen var en del av regjeringens tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene for næringslivet av tiltakene under pandemien. Her kunne bedrifter søke om kompensasjon for tapt inntekt.
– Hvor mange som oppholder seg i kommunen til enhver tid, finnes det ingen oversikt over, sier Merethe Lerfald.(Foto: HINN)
Hyttefolk er «usynlige»
I arbeidet støtte forskerne på flere utfordringer.
– Fritidsboligbefolkningen er usynlige. Ikke i direkte forstand. Det finnes data over antall fritidsboliger, byggeår, beliggenhet og hvem som er eier av fritidsboligen. Men hvor mange har tilgang til den og hvor mye brukes hver enkelt fritidsbolig?
Lerfald forteller at noe kunnskap har de som følge av tidligere gjennomførte hyttebruksundersøkelser, men hvor mange som oppholder seg i kommunen til enhver tid, finnes det ingen oversikt over.
– Det gjelder for så vidt også bosatte, men i kommuner med mange fritidsboliger er variasjonen i antall gjennom året betydelig, forklarer hun.
Den neste utfordringen hun nevner, er at hytteforbudet kom som følge av en ekstraordinær situasjon. Verden stengte ned, det var lite kunnskap om pandemien og stor usikkerhet. Mange ble henvist til hjemmekontor, skoler stengte og vi ble oppfordret til å holde oss hjemme.
Butikkene langs landegrensen opplevde omsetningsøkning som følge av stengte grenser. Mange fikk endret livssituasjon, og med det endret også forbruket seg.
– I analysene ble dette synlig gjennom et betydelig bortfall i omsetning i alle næringer og i alle typer kommuner i Innlandet. Bortfallet som oppsto i mars og april 2020 i fritidsboligkommunene, er dermed også sammensatt og kan ikke tilskrives hytteforbudet alene, sier hun.
Annonse
Hytteforbudet varte for kort
Et godt datagrunnlag er viktig inn i analysene og da ble varigheten på hytteforbudet også en utfordring, ifølge Lerfald.
Hytteforbudet ble opphevet 20. april 2020 og varte altså i en måned.
– En kort periode med hytteforbud gir et mindre datagrunnlag.
Noe kan allikevel sies. Det ble tydelig at utvikling av fritidsboligområder i seg selv gir begrensede effekter med mindre disse områdene er koblet til en mer helhetlig reiselivsdestinasjon.
Dette betyr et godt utviklet vare-, tjeneste- og servicetilbud og reiselivsrelatert infrastruktur, som kommersiell overnatting, attraksjoner og opplevelser.
Hafjell, Trysil, Beitostølen og Kvitfjell er eksempler på steder som har en slik kobling. I disse kommunene har fritidsboligområdene blant annet tilknytning til alpinanlegg og bidrar til å komplettere destinasjonen.
Lokalt tilbud av varer, tjenester og servicetilbud
– Konklusjonen er vel at den lokale konteksten er avgjørende om hyttefolk gjør en forskjell eller ikke, sier Lerfald.
– Det visste vi for så vidt fra før. Skal det bli positive økonomiske effekter, må det være et lokalt tilbud av varer, tjenester og servicetilbud. Men når det er sagt, må det også understrekes at stor lokal omsetning ikke nødvendigvis betyr stor lokal verdiskaping.
Hun tror at det blir størst effekt om det lokale næringslivet i tillegg til å møte etterspørselen fra fritidsboligutviklere og hyttefolk, også kan møte etterspørselen fra lokalbefolkningen og andre tilreisende eller turister.
– Klarer de dette, vil de ulike segmentene bidra til å bygge opp under hverandre.
Annonse
Lerfald har så vidt begynt med doktorgraden sin. Om noen år kommer det da kanskje svar på om hyttefolkets humane kapital også tilfører hytteområdene økonomisk kapital.
Referanser:
Merethe Lerfald mfl.: - Hytteforbudets betydning - en bortfallsanalyse. Rapport fra Østlandsforskning, 2022. Sammendrag.
Tor Arnesen og Håvard Teigen: Fritidsboliger som vekstimpuls i fjellområdet. Rapport fra Østlandsforskning, 2019. Sammendrag.
