Det viser seg at nordmenn har mer kontakt med sine hyttenaboer og med lokalbefolkningen i hyttekommunen, enn det våre nordiske naboer har med sine. Kontakten oppleves stort sett som positiv, men jo større tetthet av fritidsboliger i et område, jo høyere er konfliktnivået.
Dette kommer frem i litteraturstudien reiselivsforsker ved Østlandsforskning på Høgskolen i Innlandet, Veronica Blumenthal har gjort for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Hun har systematisk gått gjennom 42 forskningspublikasjoner fra perioden 2007–2020 om temaet lokalsamfunnspåvirkning og sosial bærekraft knyttet til fritidsboliger.
– Økt tilstedeværelse av fritidsbeboere gir mer påvirkning på lokalsamfunnet, sier Veronica Blumenthal.(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Antall fritidsboliger vokser stadig
Betydningen av spørsmål rundt forholdet mellom eiere av fritidsboliger og lokalbefolkningen øker i takt med utbyggingen av antall fritidsboliger, som den moderne høyteknologiske hytta egentlig er.
Veksten har nærmest vært uavbrutt med en økning på 4000–6000 fritidsboliger årlig fra 200.000 tidlig på 1970-tallet til cirka 440.000 i 2020 ifølge tall fra SSB.
I mange kommuner med mange fritidsboliger dobler eller tredobler befolkningen seg rundt høytider som jul og påske.
– Det er klart at det store antallet hytter vi ser i enkelte kommuner har samfunnsmessige påvirkninger. Forholdet mellom fritidsboligbefolkningen og resten av lokalsamfunnet er kanskje ikke lenger så harmonisk som det en gang var, sier Blumenthal.
Lite forskning utover økonomisk effekt
Hun påpeker derfor svakheten ved studien hennes: Det finnes lite nyere litteratur om samspillet mellom de to gruppene.
Hva slags påvirkning pandemien har hatt på dette forholdet, har forskere heller ikke sett på så langt.
– Det trenges absolutt mer forskning på temaer knyttet til sosial bærekraft og fritidsboligutvikling, men også på hva slags ressurs fritidsboligeiere kan være for distriktene, sier Blumenthal.
Nylig publiserte Østlandsforskning et digitalt temahefte om status ved fritidsboliger i Innlandet, Norges største hyttefylke. Her ble også manglende kunnskap om sosial bærekraft løftet frem.
Mange studier tar for seg den økonomiske betydningen av fritidsboliger, hva utbyggingen gir av lokaløkonomisk ringvirkninger eller hvor mye penger hytteeierne legger igjen i butikkene.
Det få som ser på den øvrige effekten fritidsboligene har på lokalsamfunnet.
Pandemien endrer hyttevaner
Ifølge Blumenthal kan pandemien være en «game changer».
– Folk bruker mer tid på hytta enn noen gang før. Hyttekontor har blitt et nytt konsept under pandemien, og det meldes nå om at plass til hyttekontor blir tegnet inn som en del av de nyeste fritidsboligene. Det er klart at økt tilstedeværelse av fritidsbeboere også gir mer påvirkning på lokalsamfunnet, konstaterer hun.
Annonse
Selv om det kan oppstå friksjoner, viser forskningslitteraturen at relativt mange eiere av fritidsboliger er positivt innstilt til å bidra i hyttekommunen.
Disse sitter på både nettverk, kompetanse og ressurser som kan være nyttig for lokalsamfunnet.
Samtidig signaliseres det at kommunene ikke tilrettelegger for å benytte fritidsboligeiernes ressurser og at det mangler naturlige møteplasser med lokalbefolkningen.
I rapporten oppsummerer Blumenthal en rekke tiltak for å skape slike treffpunkter, som kan lede til relasjonsbygging og overføring av kunnskap mellom de to gruppene.
Tiltak for å bli bedre kjent
Et eksempel på et slik tiltak er å gjøre såkalte «co-working spaces» eller kontorfellesskap i kommunen også tilgjengelige for hyttefolk. Her kan det lokale næringslivet og hyttefolk treffes «på jobb».
Andre tiltak kan være å legge til rette for at hyttefolk kan delta i sosiale aktiviteter, lokale lag og organisasjoner. Også dugnader tilknyttet aktiviteter man gjør på hytta, som for eksempel løyperydding eller stirydding, kan være en måte å bli kjent med hverandre på.
– Det kunne være interessant å utvikle et forskningsprosjekt som følger fritidsboligkommuner som tar aktivt grep for å involvere hyttefolk og måle om tiltak har en effekt på kunnskapsoverføring, relasjonene til lokalbefolkningen og innovasjon i det lokale næringslivet, sier Blumenthal.
