Under karttjenestene på skrednett.no er det nå lagt ut nye kart over mulige utløsnings- og utløpsområder for snøskred. Store deler av Troms fylke, Trollheimen og Dovrefjell er dekket av de nye kartene. Det samme er fjellområder i Nordland, Nord-Trøndelag, Voss i Hordaland og Sirdal i Rogaland.
Dekker øvelsesområder
- Internettpresentasjonen har vært planlagt det siste året. Etableringen av skrednett har gitt oss en bra kanal for å vise disse kartene. De gir god informasjon til folk som ferdes mye i fjellet vinterstid, sier forsker Knut Stalsberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
NGU koordinerer arbeidet med Nasjonal skreddatabase, som har nettstedet skrednett.no. De aktuelle snøskredkartene er utarbeidet av Norges geotekniske institutt (NGI) på oppdrag fra Forsvaret. De startet skredkartleggingen av sine øvelsesområder etter den tragiske Vassdalen-ulykken i Nordland i 1986.
Knut Stalsberg understreker at nasjonalparkene og mange populære tur- og turistområder, som for eksempel i Sylane eller Jotunheimen, foreløpig ikke er dekket av det nye internettilbudet.
- Årsaken er at det er Forsvaret som har stilt disse kartene til rådighet og at de derfor omfatter aktuelle øvelsesområder, forklarer han.
Faresoner i fjellet
Kartene var i utgangspunktet knyttet til helt spesifikke og tidsavgrensede snøskredvarsel, og kunne ikke brukes direkte til sivile formål.
I forbindelse med visningen på www.skrednett.no er det derfor laget nye, allmenngyldige forklaringer på faresonene i fjellet. Her fremgår det hvor snøskred kan løsne og hvor skredene kan ramme.
Kartleggingen er utført på digitale kart i kartserien N50 fra Statens kartverk ved hjelp av en digital terrengmodell. Befaringen i felt er gjort med helikopter og bil.
- Bratte områder som ikke framkommer av høydekurvene, er normalt ikke med på kartene, påpeker forsker Steinar Bakkehøi ved NGI.
- Dette kan gjelde skråninger på inntil 40 meters høyde, bekkedaler og lignende. Enkelte bratte områder der det sto tett skog på kartleggingstidspunktet, er også utelatt. Det betyr naturlig nok at hogst og skogbrann kan ha endret forutsetningen for skredutløsning. Det kan derfor forekomme skred i områder som ikke er vist på kartet.
Utenfor faresonene
Kartene gir ikke informasjon om hvor ofte snøskred forekommer.
- Noen steder går det årvisse skred mens det andre steder kan gå flere år mellom hver gang. Samtidig kan skred som forekommer sjelden rekke utenfor de angitte faresonene. Ferdselskartene kan derfor ikke brukes til planlegging av ny bebyggelse, understreker Steinar Bakkehøi.
