– Barn kan leke overalt, både på tilrettelagt lekeplasser og andre steder, sier forsker som har studert tiåringer i lek, sier universitetslektor Merete Lund Fasting ved Universitetet i Agder.

– Men hvis de har tilgang til det, leker de aller helst og i naturområder; som i skrenter, trær, i skogholt. Der liker de seg, og der leker og boltrer de seg fritt, sier hun.

Fasting har fulgt ti tiåringer – fem gutter og fem jenter - ved en skole i Arendal i seks måneder, i deres utelek i skoletida og på fritida. Hun har vært med barna når de har lekt og snakket, gått rundt og syklet, og hun har vært med dem på lekestedene deres.

Uendelige muligheter

Kreativitet og bevegelse er sentrale elementer i barnas lek, og leken involverer og trollbinder dem.

– Barna er i et dialogisk samspill med både omgivelsene og de andre barna. Leken trer frem og viser seg i dette samspillet, og empirien viser at det er størst rom for kreativitet når barna oppholder seg i naturområder.

– Barna opplever at natursteder er fleksible og at de har uendelig mange muligheter til lek her, sier Fasting.

Bruker få ord

Et av funnene som overasket Fasting, var at barnas utelek ofte skjedde uten for mye snakk og rop og skrik – oftere enn hun hadde trodd i utgangspunktet.

– Når barna for eksempel bygger hytter, opplever jeg at de bruker få ord; de kommuniserte kroppslig. Hytta utviklet seg i mellomrommet mellom barna, stedet og materialet de bygger med, sier hun.

En annen ting som overrasket var barnas ureddhet overfor det å ramle og slå seg.

– Barnas lek var ofte preget av at de beveget seg i utfordrende omgivelser. De klatret i fjellveggen og gikk armgang utover greina i treet; de eksperimenterte med stedets og kroppens muligheter, sier hun.

– Når barna lekte politi og røver eller spionering i skogen, løp de for eksempel i høyt tempo gjennom det ulendte terrenget. Dette illustrerer for meg med tydelighet betydningen av barns kroppslige samspill med omgivelsene.

Elsker leken sin

Størst inntrykk på forskeren gjorde imidlertid intensiteten i leken.

– Leken er altoppslukende. Når barn leker, er de fullt og helt til stede i leken, som er både fleksibel, levende og dynamisk og inkluderende. 

– Alt i alt er det ingen tvil om at barn elsker leken. Det har vært utrolig interessant og givende å få lov til å være med disse barna i deres lek. Skikkelig moro har det vært! sier Fasting.

Viktig i byplanlegging

Fastings funn og konklusjoner tydeliggjør barns perspektiv i spørsmål om grønne lunger i byområder, og om hvor mye areal og hvordan en skal legge til rette for barns utelek i utbyggingsområder i kommunene i Norge.

– Til syvende og sist er det hva man vil, som bestemmer hvordan og hvor stort areal en skal bruke på barns utelek. Men nå vet vi i alle fall mer om hva som faktisk karakteriserer barns lek når de er selvgående ute.

– Beslutninger rundt grønne lunger i nærheten av barns bosted kan dermed fattes ut fra en mer kunnskapsbasert plattform og med et bedre helhetssyn nå enn før, sier hun.

Selv er Fasting ikke i tvil. Hun er opptatt av at barn fortsatt leker utendørs, og at barns utelek er mangfoldig.

– I dagens samfunn er mangel på bevegelse blant barn et aktuelt tema. Jeg mener vi voksne i større grad må ta inn over oss at lek som inneholder bevegelse, kroppslige uttrykk og utfordringer, er sentrale former for lek i barns verden, sier hun.

– Vi voksne, både pedagoger og foreldre, kan med fordel tenke tilbake på da vi selv var barn, og forsøke å erindre den følelsen vi hadde når leken og lekestedet vibrerte i våre kropper.

– Leken er intens og helt spesiell. Barna er i relasjon med sine lekesteder. Og noen ganger kan det faktisk være vanskelig å skille lekestedet og barnet. For i leken er barnet og stedet i hyppig dialog.

Bakgrunn:

Merete Lund Fasting disputerte nylig med doktorgradsavhandlingen « Vi leker ute! En fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til barns lek og lekesteder ute» ved Pedagogisk institutt ved NTNU.