Transport og logistikk er helt sentralt i et moderne samfunn.

Høgskolen i Molde har i dag et av Europas fremste forskningsmiljøer på dette området, og det var her Stein W. Wallace arbeidet med prosjektet sitt. Han er nå professor ved Lancaster University Management School i Storbritannia.

– Planlegging av hvordan gods og mennesker skal forflyttes foregår stort sett på samme vis i dag som flere tiår tilbake. Lite er endret, forteller Wallace.

Et typisk problem oppstår når et transportselskap som DHL eller Linjegods skal sende gods mellom ulike steder. Da må de bestemme både rutetider, hvilke lastebiler som skal kjøres og hvem som skal kjøre bilene.

Det gjør de alltid ved å sette opp deterministiske modeller. Det vil si modeller som tar utgangspunkt i at verden er perfekt.

Hele tiden feil

Virkelighetens verden er ikke deterministisk.

Den er tvert imot full av overraskelser, altså stokastisk. Vi møter alle sammen hele tiden en strøm av små og store hendelser som gjør at planer vi har lagt, må endres.

Slik er det også for transportselskaper som Linjegods og DHL. Og for flyselskaper som Norwegian og SAS.

Dette vet selvfølgelig flyselskapene og transportselskapene. Derfor har de store avdelinger som hele tiden tar seg av alt som blir feil.

– Men de kunne gjort dette annerledes. De kunne i stedet for å bruke deterministiske modeller ha brukt såkalte stokastiske modeller som produserer fleksible og robuste løsninger.

– Slik kunne selskapene ha blitt bedre rustet til å møte hendelsene som gjør at mennesker og gods ikke kommer fram i tide, sier Wallace.

Optimalisering

I dette prosjektet har Wallace forsket på det som kalles stokastiske optimaliseringsmetoder.

Utgangspunktet hans er at både transport- og flyselskaper må treffe såkalte diskrete beslutninger.

Typisk for slike beslutninger er at man står overfor stor usikkerhet, at svaret på spørsmålet er enten ja eller nei, og at man må leve en god stund med det valget man treffer.

– Når et flyselskap setter opp en rutetabell og binder opp både fly og folk, må de stort sett leve med disse valgene i mange måneder framover, påpeker forskeren.

– Selv om flyselskaper er flinke til å ta seg inn når noe går galt, så hadde de ikke behøvd å oppleve at ting går så galt så ofte. De kunne ha lagd mer robuste planer. Det hadde kanskje ikke satt dem i stand til takle et vulkanutbrudd på Island.

– En storm på Vestlandet ville ikke ha voldt samme problemer som i dag, hvor et fly som blir stående på bakken på Flesland kan få konsekvenser for store deler av rutenettet, sier Wallace.

Betale «forsikringspremie»

Enkelt sagt dreier det seg om å betale en liten ”forsikringspremie” for å bli i stand til å møte det uventede.

– En ruteplan som på papiret er litt mindre god enn den perfekte, kan i løpet av kort tid vise seg å være mer effektiv. Dette går det an å planlegge for, og det er dette jeg har forsøkt å vise med forskningen min, forteller Wallace.

Forskeren har blant annet laget planer for godsruter, hvor det er varierende etterspørsel. Han har beskrevet hva som karakteriserer en robust løsning for en slik ruteplan.

Hvor stort?

Enten du skal bygge en oljeplattform eller bestemme dimensjonene på vann- og kloakkledningene i et nytt boligfelt, står du overfor valg med tanke på framtida.

Oljeplattformen må være stor nok til å kunne ta imot mer utstyr som kanskje skal plasseres oppå den om ti år, men hvor stor bør den være?

Du vet at det nye boligfeltet kan bli bygd ut om et par år, men hvor stort blir det og hvor store bør vann- og kloakkrørene du legger i bakken være?

– Du kommer til å bli overrasket i framtida. Det vet du.

– Men du vet lite om hvor stor overraskelsen blir. Dette går det likevel an å planlegge for på en mer optimal måte enn vi gjør i dag, slår Stein W. Wallace fast.

Lenke:

Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO)