- Funksjonell genomforskning kommer til å bli et helt grunnleg- gende verktøy for all biologisk forskning i fremtiden. Denne forskningen kommer også til å bli en grunnleggende forutsetning for store deler av næringslivet. De viktigste områdene for genomforskning sett fra en norsk synsvinkel er i medisin og i marin sektor og landbruk, hvor vi ser at kunnskaper på dette området vil være helt nødvendig for å kunne ekspandere. Men funksjonell genomforskning vil også komme en rekke andre deler av næringslivet til gode, sier direktør Geir Stene-Larsen i Området for medisin og helse (MH) i Norges forskningsråd. Han er leder for arbeidsgruppen som har utformet planen, og som nå jobber videre for å iverksette den.

Hensikten med den nasjonale planen for funksjonell genomforskning (FUGE) er å bringe Norge opp på høyde med den internasjonale utviklingen i løpet av fem år. Funksjonell genomforskning er et nytt satsingsområde internasjonalt, og mange land satser store summer for å bygge opp kompetanse.

Fremtidens næringsliv

Funksjonell genomforskning er et sentralt område innen moderne bioteknologi, som i lengre tid har vært en av de sterkeste drivkreftene i næringslivet og den såkalte moderne økonomien. Enkelte finansanalytikere mener at så mye som 70 prosent av den landbaserte industrien i Norge vil bygge på en eller annen form for bioteknologi om 20 år.

- Norge som nasjon risikerer at vi blir sittende med en avleggs teknologi, hvis vi ikke satser på dette. Dette kan blant annet bli skadelig for utviklingen på den medisinske siden, hvor genomforskning vil komme sterkt inn når det gjelder forståelsen av de medisinske prosessene, men også innenfor diagnostikk, forebygging og behandling. Hvis vårt helsepersonell ikke får god nok kompetanse på dette området, risikerer vi å gå glipp av viktige behandlingsmuligheter, sier Stene-Larsen.

Stene-Larsen tror det er gode muligheter for å vinne gehør blant politikerne for ønsket om en merbevilgning. - Vi har allerede hatt kontakt med en del politikere, og det er tydelig at dette fremstår som et nytt grep som vekker interesse. For øvrig tror jeg dette er første gang i norgeshistorien at vi har fått til en så omfattende samarbeidsånd. Dette har allerede gitt positive resultater i form av nye samarbeidskonstellasjoner, sier han.

Ingen tid å miste

MH-området i Forskningsrådet begynte å jobbe aktivt med funksjonell genomforskning for et par år siden, til tross for magre økonomiske rammebetingelser. Det varte ikke lenge før det begynte å komme tilbakemeldinger fra forskningsmiljøene, og det ble fort klart at det var nødvendig med et helt nytt grep. - Derfor tok Forskningsrådet ved områdene MH, BF og NT initiativ til et møte der representanter fra aktuelle forskningsmiljøer i Norge ble invitert. På møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk mandat til å utarbeide en nasjonal plan, og den ble deretter jobbet fram på rekordtid fram mot et avsluttende møte 16. januar. Hastverket skyldes at forskningsområdet er inne i en rivende internasjonal utvikling, og vi har rett og slett ikke tid til å vente, forteller Stene-Larsen.

Teknologi endrer samfunnet

FUGE-planen handler på én måte om noe enda større enn et bredt samarbeid mellom berørte norske forskningsmiljøer. Planen innebærer nemlig kimen til en nasjonal arbeidsdeling mellom miljøene, og er derfor et eksempel på at den moderne teknologiutviklingen forandrer både institusjoner og institusjonsstrukturer.

- Vi befinner oss midt inne i en teknologidrevet utvikling, hvor genteknologien er minst like viktig som informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Derfor har vi tatt utgangspunkt i at Norge som forskningsnasjon kan oppnå mye ved at forskningsmiljøene supplerer istedenfor å dublere hverandre på dette området, sier Stene-Larsen.

- I løpet av denne prosessen har vi sett en sterk vilje til å tenke nytt blant forskerne. Dette er uttrykk for en slags positiv variant av en kriseforståelse: Her står vi overfor en stor mulighet, som krever handling, tilføyer han.