– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver dag. Vi trenger ikke enda flere kjemikalier i kroppen, sier forsker Torkjel Sandanger ved Norsk institutt for luftforskning. (Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret)
Under tellekanten: Teller miljøgifter i menneskekroppen
Miljøgiftforsker Torkjell Sandanger synes det er fint med alt som kan telles. For eksempel teller han hvor mange kjemikalier i menneskekroppen som kan skade sædceller.
Torkjel M. Sandanger
Tittel: Seniorforsker
Institusjon: NILU – Norsk institutt for luftforskning
Fagfelt: Miljøkjemi og helse
Alder: 43
Sivilstand: Gift
Barn: 3 (Isak 9, Runa 6, Iver 3)
Under tellekanten
I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.
Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.
Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.
Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten
På 1940-tallet hadde vi bare noen få unaturlige kjemikaler i kroppen. Nå har vi hundrevis, ifølge forsker Torkjell Sandanger.
Det viser seg at disse giftige stoffene legger seg i blodet ditt og er både kreftfremkallende og skadelige for arvestoff og forplantningsevnen.
Dette snakker forskeren om når han blir intervjuet av de store mediene i Norge. Han begynte som doktorgradsstipendiat ved Norsk institutt for luftforskning i Framsenteret i Tromsø i 1999, og har vært veldig sentral i arbeidet med miljøgifter ved Framsenteret og UiT Norges arktiske universitet.
Sandanger mener generelt at alt må kunne telles. Og han synes forskere bruker ordet «signifikant» for mye når de snakker om forskning på miljøgifter.
Han har ingen tro på at han vil vinne nobelprisen, men har likevel ambisjoner om å drive spennende og grensesprengende forskning. Og til middag ville han invitert Darwin for å høre hvordan han ville gått videre for å lære mer om vår utvikling.
Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?
– Imperial College London. Skal dit våren 2016 fordi det er et stort miljø med enorm kompetanse på miljøets effekter på epigenetikk og genuttrykk.
Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?
– Ser veldig lite på TV, og skulle det bli litt TV, så er det ikke «Farmen», i hvert fall. Men «Forsker grand prix» er god underholdning. Det er kjempeviktig at vi forskere lærer god formidling, og det er enda viktigere at vi lærer å fatte oss i korthet og på en tydelig måte.
Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?
– Ja takk, begge deler. Jeg mener at vi ved universitetene er privilegerte som kan gjøre begge deler. Samtidig som dette er en ekstra utfordring med tanke på det å hevde seg i den internasjonale forskningsfronten.
Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap? (Levende eller døde)
– Jeg ville gjerne invitert professoren i min gruppe som har en utrolig evne til å tenke analytisk og stille kritiske spørsmål. Så jeg ville ha startet lista med å sørge for at han var der, for da er jeg sikker på at vi fikk stilt alle de gode spørsmålene.
– Så ville jeg ha invitert Albert Einstein for å høre hvordan han tenkte for å komme frem til sine store oppdagelser. Hvordan jobbet han frem sine teorier? Han kunne lært meg mye om metode og evne til å tenke på tvers av antagelser. Så ville jeg invitert Darwin for å høre hans syn på det vi i dag vet om epigenetikk og genetikk. Hvordan ville han gått videre for å lære mer om vår utvikling?
Faguttrykk du elsker?
– Omics. I dette kan man legge utrolig mye. Omics brukes i engelsk språk som en samlebetegnelse innenfor biologi som genomics, proteomics og metabolomics.
Faguttrykk du hater?
– Det er vel ingen faguttrykk jeg hater, men «signifikant» blir stadig vekk misbrukt. Vi burde bli flinkere til å bruke andre dekkende ord i stedet for dette. Vi hører stadig vekk om at det er funnet signifikante forskjeller eller signifikante sammenhenger. Men at noe er signifikant, behøver ikke bety at det er en viktig sammenheng i det hele tatt.
– Jeg jobber mye med miljøgifter, og da hører man ofte at det er en signifikant sammenheng mellom inntak av en eller annen type fisk og nivåene av en miljøgift. Men når man går nærmere inn i data, ser man at forskjellen i nivåer mellom inntaksgruppene er veldig små og ikke kan ha relevans for helsen vår.
Nobelpris eller verdens beste pappa?
– Ja takk, begge deler. Har ingen tro på at det blir nobelpris, men jeg har likevel ambisjoner om å drive spennende og grensesprengende forskning.
– Det vil derimot ikke gå på bekostning av barna!
Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?
– Fint med alt som kan telles.
Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?
– Skulle ønske jeg var del av fremtidige funn på betydningen av epigenetikken for fremtidig sykdom. Dette dreier seg mye om debatten om arv og miljø.
– Hvis vi bare plutselig forsto alt som hadde med epigenetikk å gjøre slik at vi kunne kvantifisere denne betydningen, ville vi virkelig skjønne hvor mye miljøet betyr for vår sykdomsutvikling. Her ville det ligge enorme muligheter til å kunne predikere sykdom hos det enkelte individ.
Kvalitativ eller kvantitativ metode?
– Kvantitativt. For det må kunne telles.
