Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere har undersøkt hvordan sædceller reagerer på syntetiske kjemikalier fra helt vanlig husholdningsprodukter som såpe, solkrem og tannpasta.
– Dette er første gang vi har kunnet bevise en sammenheng mellom endokrinforstyrrende stoffer og negative effekter på sædceller, sier Niels E. Skakkebæk, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Det endokrine systemet styrer kroppens hormonproduksjon, og forskerne tror disse kjemikaliene kan bidra til fruktbarhetsproblemer over hele den vestlige verden.
– Det øker bevisbyrden for at vi ikke burde ha hormonforstyrrende stoffer i kroppen, sier førsteamanuensis Torkjel M. Sandanger ved universitetet i Tromsø, som også har forsket på miljøgifter.
Forvirrede sædceller
Forskerne har sett på systemet i sædcellene som styrer svømmeevnen, og peker på hvordan hormonforstyrrende kjemikalier kan få store konsekvenser for hvordan sædcellene oppfører seg.
Små mengder kjemikalier i kroppsvæskene åpnet det som kalles CatSper-kanaler i cellene.
I tillegg til å påvirke svømmeoppførselen, utløser også kontrollsystemene enzymer som sædcellene bruker for å trenge seg inn i egget.
De fant også at sædcellene ble mindre sensitive for de viktige hormonene progesteron og prostglandin.
Disse naturlige hormonene gjør det samme som de syntetiske kjemikaliene, nemlig å aktivere CatSper-kanalene, og koordinere sædcellenes reise.
Selv om de syntetiske stoffene hadde en effekt, var de mye svakere enn de naturlige hormonene.
Dermed kan kjemikaliene forstyrre den ømfintlige prosessen som skjer når sædcellene er på vei mot egget.
Forskerne mener sædcellen kan begynne å svømme på feil tidspunkt, navigere feil på veien, eller ikke komme seg gjennom det beskyttende laget rundt egget.
Såpe, tannpasta og solkrem
Forskerne undersøkte 96 forskjellige kjemikalier som har hormonforstyrrende egenskaper, fra et bredt spekter av industri- og forbruksvarer.
Kjemikalier fra blant annet insektmidler, apotekvarer, plaststoffer og hygieneprodukter ble undersøkt, og 11 av dem ble grundig analysert.
Annonse
30 av de 96 stoffene hadde en så forstyrrende effekt på sædcellene, at de kunne utgjøre en risiko for fruktbarheten, mener forskerne.
I denne kjemiske cocktailen finner vi blant annet forskjellige UV-filtre, som brukes i solkrem.
Flere av disse stoffene er allerede regulert på grunn av mulige negative helseeffekter, som ftalatet DBP.
Dette er stoff som gjør plast mykt og bøyelig, og ble dermed brukt i blant annet barneleker i mange år. DBP er nå forbudt i barneleker i Norge, på grunn av hormonforstyrrende egenskaper og kreftfare.
Blant kjemikaliene finner vi også stoffer som ikke har vært brukt i vår del av verden på mange år, men som ikke brytes ned i naturen, såkalte persistente organiske miljøgifter (POPer).
Det svært giftige innsektmiddelet DDT ble forbudt i jordbruket fra 60- og 70-tallet, men er fortsatt brukt for å kontrollere malariautbrudd i noen steder i Afrika, og Latin-Amerikanske land.
DDT hoper seg opp i fettvev hos mennesker og dyr, og brytes svært sakte ned i naturen.
Ukjent effekt i det virkelige liv
Den danske studien er gjort i et laboratorium, og dermed bare ser på effekten under kontrollerte forhold, forteller Torkjel M. Sandanger.
Han sier det er store vanskeligheter med å gjøre disse studiene så tett opp til virkeligheten som mulig, fordi det er så mange andre faktorer man ikke har kontroll over.
Dermed trengs det svært store utvalg for å finne effekter i det virkelige liv.
Annonse
– Et av problemene er at konsentrasjonen av flere hormonforstyrrende stoffer vil i virkeligheten variere enormt mye gjennom uka. Derfor blir det også komplisert og veldig dyrt å skulle studere disse effektene hos folk.
– Man må også se på samspillet mellom de forskjellige stoffene, og det er svært vanskelig å gjøre i en laboratoriestudie, sier Sandanger.
Disse studiene er allikevel verdifulle, fordi de viser en effekt hos menneskelige sædceller.
– Vi har ikke sett de samme effektene hos rotter og mus for alle disse stoffene, så stoffene kan ha forskjellige effekter fra art til art. Dette understreker hvor viktig det er at effekter på mennesker studeres i mennesker, avslutter Sandanger.