Fjordene på Kvaløya, Norges femte største øy, formelig koker av sild. Og med silda følger hvalene. På det meste har det blitt registrert 200 spekkhoggere og knølhval i Kaldfjorden.

Fjorden ligger bare 20 minutter fra Tromsø sentrum, og det går bilvei på begge sider. Det gjør at folk valfarter i store stimer for å se på de enorme og myteomspunne sjøpattedyrene.

Også i Ersfjord, Grøtfjord og området rundt Sommarøy kan du få et nært møte med hval i disse dager. Her er seks ting du kanskje ikke visste om knølhvalen:

1. Langpendleren

Knølhvalen som holder til utenfor Tromsø nå på seinhøsten og vinteren, er en skikkelig langpendler. I løpet av året svømmer den mellom Barentshavet og Karibia. I Barentshavet finner hvalen mat i den lyse årstida, mens den parer seg og kalver i Karibia. Da har den svømt 8000 kilometer for å finne seg make, en make som kanskje har svømt den samme veien.

Turen til og fra Karibia tar om lag tre måneder hver vei. I gjennomsnitt kommer hvalene fram til Karibia i månedsskiftet februar-mars, men i de siste årene er det registrert at hvalene har utsatt turen sørover noen uker.

2. Sangeren

Uten lesestoff og smarttelefoner er det lite annet å gjøre enn å synge når de svømmer slik. Knølhvalene har en svært variert sang, og særlig komplisert er sangen som hannene har i paringstiden. Det er de kjønnsmodne hannene som synger om vinteren. Sangen er lang og variert.

Alle hannhvalene i samme bestand har sanger bygget over samme grunntema, men med små individuelle variasjoner. Grunntemaet kan endre seg over tid, og endringene synes å være koordinert innen samme bestand. En slags organisert jamsession altså!

Sangen har vært tolket som en metode for å tiltrekke hunner, men nyere studier tyder på at den først og fremst har funksjon som kommunikasjon mellom hannene, kanskje for å sette et hierarki dem imellom.

3. Storspiseren

Knøhvalene lever ikke bare av sild, men sild er hovedårsaken til at de trekker inn i fjorder på Kvaløya nå. Slike fjorder er de reine koldtbordene for de svære dyrene.

Knølhvalene har en variert diett bestående av krill og andre virvelløse dyr som finnes i større konsentrasjoner. Når den blir lei av det, fyller de på med små stimfisk som sild, lodde, sil og makrell.

4. Kollapskongen

Når silda svømmer inn i en fjord som Kaldfjorden, følger knølhvaler og spekkhoggere etter. Det kan føre til kollaps. Ved flere tilfeller har det vært så mange individer i fjorden at det har blitt tomt for oksygen, noe som igjen har ført til at store mengder laks har dødd i oppdrettsmerdene.

I 2012 døde 250 000 laks på noen få timer. Oksygenmetningen i havet gikk da fra mellom 80 og 90 prosent til så vidt over 30 prosent. Ved hjelp av ekkoloddet ble det i et område på seks kilometer registrert tett i tett med sild fra havbunnen og 70 meter opp til havoverflaten. Løsningen de siste årene har vært å flytte merdene ut av fjorden før silda og hvalene kommer.

5. Smartingen

Som andre hvalarter er knølhvalen flokkdyr, og de er smarte. Det ser vi blant annet på mange ulike og spesielle måter de får i seg mat på. For eksempel kan flere hvaler samarbeide om å fange fisk ved å blåse ut luft under vann og samle fisken i en gardin av bobler før de kommer til overflaten med åpen munn i sentrum av bobleringen.

Knølhvalene dykker ikke spesielt dypt, og gjennomsnittlig dykketid er rundt sju minutter, maksimalt registrert til oppimot 30 minutter.

6. Hopperen

Knølhvalene er også kjent for sine spektakulære hopp opp i lufta. Forskerne som jobber i Akvaplan-niva og Framsenteret sitt prosjekt på knølhvalen om dens innvirkning på økosystemet, har sett 30 tonn hval «i fri flukt over vannflaten» flere ganger. (Beviset finner du her: Den flygende hvalen)

Knølhvalene liker å leke. I tillegg til hoppingen slår de i vannflaten med de lange brystfinnene eller halefinnen. Den biologiske betydningen av denne tilsynelatende lekne atferden er ikke kjent.

Kilder:

Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva, Framsenteret, Norsk institutt for naturforsking, Nordlys, NRK.