Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

To alker på Hornøya utenfor Vardø. Noen av disse fuglene blir værende i nord, mens andre flyr helt til Kattegat for å overvintre.
To alker på Hornøya utenfor Vardø. Noen av disse fuglene blir værende i nord, mens andre flyr helt til Kattegat for å overvintre.

Noen alker blir, andre alker drar - men hvor?

Forskerne har ikke visst hvor alkene drar etter hekkingen. Sensorer på alkeføttene har gitt svar.

Publisert

Noen alker overvintrer i Barentshavet, mens andre drar sørover.

Det har forskere visst ved hjelp av ringmerking, men hvor drar alkene?

Akkurat det har Magne Hestem forsøkt å finne ut av i arbeidet med sin mastergrad om alkenes migrasjon.

Han festet små sensorer i ringer av plast rundt føttene på alkene. En slik liten elektronisk sensor for studier av adferd hos fugler og dyr kalles lyslogger - eller Global Location Sensor.

Sensoren kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen en eller to ganger daglig. Den er svært lett, veier mindre enn fire gram. Batteriet kan vare helt opp til seks år.

Lysloggeren måler kontinuerlig intensiteten av lyset i omgivelsene. Målinger av lengde og midtpunkt på natt og dag viser hvilken lengdegrad og breddegrad fuglen oppholder seg på.

Første grundige kartlegging av alkene

Det er første gang migrasjonsmønsteret til alkene i Barentshavet blir kartlagt så grundig. Det finnes liknende studier på lomviens migrasjon utført blant annet av forskere ved Norsk Polarinstitutt.

– Det er også første gang vi har benyttet data hentet fra lysloggere på alker, sier Magne Hestem.

Han tok mastergraden på NMBU, og fikk veiledning ved Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret.

Magne Hestem på feltarbeid på Hornøya.
Magne Hestem på feltarbeid på Hornøya.

Mysterium etter hekkesesongen

Alkene hekker i fuglefjell, her i landet mest i Nord-Norge, men også sørover til Rogaland. Arten hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet nord til Spitsbergen. Men forskere har ikke hatt helt oversikt over hvor de befinner seg utenfor hekkesesongen.

– Vi fikk bekreftet at alkene har forskjellige strategier under vinterhalvåret. Noen overvintrer i nord, hovedsakelig i Barentshavet. Noen av dem ganske langt øst Kola-halvøya og Kanin-halvøya. Andre tar den lange turen til havområdene mellom Norge, Sverige og Danmark, i Kattegat og Skagerrak, sier Hestem.

– Vi ble overrasket over at de delte seg i to så tydelige grupper. En alke bruker rundt 10 dager på reisen fra Finnmarks-kysten til områdene i sør. Det er litt av en investering, sier Hestem.

Hvorfor de deler seg i to grupper og hvordan dette skjer, er spørsmål Hestem gjerne vil jobbe videre med.

En lyslogg festet i en plastring rundt føttene til alken kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen.
En lyslogg festet i en plastring rundt føttene til alken kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen.

Forskjell på de som blir og de som drar

Han fant ut at det er forskjell på alkene som blir igjen og de som reiser sørover om vinteren.

– Alkene som overvintret i Barentshavet senket aktiviteten midtvinters og brukte mindre tid på å fly og lete etter mat. Alkene som dro til Skagerrak senket ikke aktiviteten i samme grad, sier Hestem.

Det viser at det er en klar forskjell på tiden alkene bruker på å finne mat og fly, avhengig av sesong og overvintringsområde.

Det betyr ikke at alkene som overvintrer sørpå klarer seg bedre enn de andre, ifølge Hestem.

– Vi fant ingen forskjell i kondisjonen mellom de som dro sørover og de som ble igjen i Barentshavet i den påfølgende hekkesesongen. Vi fant heller ingen endring i utviklingen av fuglenes kondisjon fra den ene hekkesesongen til den andre.

– Så langt har vi rett og slett ingen data som tyder på at den ene gruppen klarer seg bedre enn den andre. Dette bør undersøkes over lengre tid for å kunne si noe sikkert, sier Magne Hestem.

Referanse:

Magne Hestem: Should I stay or should I go? : geolocators reveal different winter home ranges and -activity patterns in sympatrically breeding razorbills (Alca torda). Mastergradsavhandling i naturforvaltning, NMBU, 2019.