I landbruket kommer det årlig fram hvilke utfordringer beitende gjess har på produksjonen.
I Vesterålen er dette dokumentert gjennom en flerårig studie som har sammenlignet gressveksten med og uten gåsebeiting.
– Ved å følge de samme gressengene over flere år, der halvparten var inngjerdet og utilgjengelig for gjess, og andre halvpart var åpen for beiting, har vi målt effekten av gjessenes beiting, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han er førsteforfattet på en artikkel som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of the Total Environment.
– Etter at gjessene hadde flydd til hekkeplassene på Svalbard, registrerte vi effekten av gåsebeitet på avlingsstørrelse. Vi fant betydelige tap både ved første og andre slått. Imidlertid var det en del forskjeller både mellom år og mellom de ulike gressengene, fortsetter Bjerke.
Slått er en betegnelse for arbeidet med å slå og berge i hus grønnfôr til dyra.
Forsøksfelt i Vesterålen som ekskluderer gåsebeiting.(Foto: Caroline Ernberg Simonsen)
Klima spiller inn
Temperaturmålinger fra værstasjoner i studieområdet viste at temperaturen kan ha stor effekt på gressveksten. Særlig en kald vår påvirker utviklingen negativt.
En bærekraftig landbruksdrift i regionen er allerede utfordret av et nordlig klima. Den relativt korte tiden mellom første og andre slått anses som hovedårsaken til at det også var avlingstap ved andre slått.
Dette står i kontrast til forskning fra Midt-Norge der gåsebeiting primært påvirket første slått.
Dekker ikke reelle tap
– Ulikt beitetrykk gir naturlig nok ulik belastning på arealene, forteller seniorforsker Ingunn Tombre i NINA.
Hun er medforfatter på artikkelen og leder av prosjektet MIGRAPOP som studien har vært en del av.
– Men forsøkene i Vesterålen viste også at det må være over et visst beitetrykk før det gir negative utslag når gressarealene høstes. Noen gårdbrukere har veldig sterkt beitetrykk både av hvitkinngjess og kortnebbgjess om våren, forteller hun.
Selv om det i dag finnes en ordning der gårdbrukerne kan søke om midler for å kompensere noe av tapet, vil dette sannsynligvis ikke dekke de reelle tapene for de mest berørte av dem.
– Særlig blir dette utslagsgivende når vekstforholdene av værmessige årsaker også er ugunstige, sier Ingunn Tombre.
Om studien
Studien er finansiert av Norges forskningsråd (MIGRAPOP-prosjektet), Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Nordland, Framsenteret gjennom forskningsprogrammet Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk, Sortland kommune og Norsk institutt for naturforskning.
