Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.
Myndigheter får stadig rapporter om klimaendringer og biologisk mangfold i Arktis. Men får de det hele bildet, og hvordan bruker de kunnskapen?(Foto: Jan Langhaug / NTB)
Hva får myndighetene vite om Arktis?
Det er sjeldent lokalsamfunn og lokale næringer i nord blir ansett som aktører med evne og makt i store saker der klima og biologisk mangfold er under press.
– I et
raskt skiftende miljø er arktiske samfunn og deres levebrød sårbare, sier Hans Tømmervik. Han er forsker i NINA – Norsk institutt for naturforskning.
– Disse
samfunnene har også potensial til å gi et stort bidrag til å dempe
klimaendringer og stanse tap av verdifull natur. Men da må deres mulige bidrag
anerkjennes.
Han er en
av forskerne fra Framsenteret i Tromø som har bidratt i forskningsprosjektet CHARTER.
Norske og utenlandske forskere har studert hvordan klimaendringer og biologisk
mangfold behandles i ulike nasjonale og internasjonale rapporter, studier og
politiske dokumenter.
Rekord i vitenskapelige vurderinger per innbygger
– Det er
skrevet et stort antall rapporter om den nyeste vitenskapelige forskningen
rettet mot beslutningstakere i den arktiske regionen. Da vi begynte å telle
opp, så viste det seg at ingen andre regioner i verden har så mange
vitenskapelige vurderinger per innbygger som i Arktis.
Det sier forsker Sirpa Rasmus ved Arktisk senter på Universitetet i Lappland i Finland.
Studien
omfattet 80 dokumenter fra fire land i de europeiske nordområdene. Resultatene
fra denne studien er nylig blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet One Earth.
Hensikten
var å finne ut hvordan disse dokumentene ble satt i sammenheng. De handler om vidt ulike ting som arealbruk, biologisk
mangfold, klimaendringer, lokalsamfunn og livsgrunnlag i nordområdene.
– Vi var
interessert i å finne ut om slike rapporter og veiledere vurderte komplekse
tverrsektorielle problemstillinger hver for seg, eller om de så og vurderte
slike problemstillinger i sammenheng, sier forsker Dorothee Ehrich fra
UiT Norges arktiske universitet.
Får innsikt i måten rapporter brukes i politikken
Forskerne fant ut at det er noen hull i hvordan rapporter og veiledere ses i sammenheng.
Studien viser at det er nyttig for forskere, interessenter og forvaltning å forstå
hvordan saker behandles. Disse dokumentene danner grunnlaget for beslutninger
som tas i «den virkelige verden». Det vil si på spillebanen for myndigheter og
politikk.
Dermed kan forskerne bistå forvaltningen i komplekse saker slik at de
kan ta veloverveide beslutninger. Dette
kan være beslutninger som vil ha positive ringvirkninger for flere sider av
samfunnet og for livsmiljøet.
– Men det som var påfallende, var hvor sjeldent
lokalsamfunn og lokale næringer ble sett på som aktører med evne og makt til å
påvirke disse andre store sakene, sier forsker Jarle W. Bjerke i NINA.
Lokalsamfunn blir gjerne sett på som noe som påvirkes, ikke noe som kan påvirke.
– Likevel har mange tradisjonelle næringer en
sterk innflytelse på det omkringliggende miljøet. De utnytter store arealer på
land og til havs. På samme måte ble biologisk mangfold sett på som et «offer». Det
vil si noe som må ofres for å oppnå andre delmål, sier Bjerke.
Utbygging går ut over artsmangfoldet
Annonse
Den
viktigste årsaken til at arter forsvinner fra landskapet, er endringer av arealer og
utbygging, forteller Hans Tømmervik.
– Vi bygger ut hyttelandsbyer, veier, vannkraft og vindkraft. Vi
hogger store hogstflater, samt lar kulturlandskapet gro igjen. Da endres
livsmiljøet til artene som lever i landskapet så mye at de forsvinner. Dermed
reduseres artsmangfoldet. Er endringene store nok, vil økosystemet endres sterkt
med fare for at det kollapser, sier Tømmervik.
Forskning
har vist at artsmangfold gir naturen sterkere motstandskraft mot større endringer. Naturen henter seg inn igjen etter forstyrrelser. Det er viktige egenskaper. Slik kan
naturen selv beskytte oss mot ekstremvær, flom og tørkeperioder som følge av
klimaendringene.
– Et godt
eksempel er ekstremværet Hans. Det førte til flomskader langs elver og i
jordbruksområder som før var myr og sumpskog. Mange av disse skadene hadde
blitt redusert hvis en hadde latt en del myr og sumpskog, med sin store
oppsugingsevne, være intakt, sier Tømmervik.
– Hvilke råd vil dere som forskere gi for fremtidige politiske
anbefalinger?
– Vi tror
at beslutningstaking og endringsorientering vil fungere bedre hvis vi forstår
problemstillinger og pågående prosesser i sammenheng. Vi må behandle dem som en
helhet, ikke som separate enheter. Det vil kreve en langt bedre forståelse og kommunikasjon på tvers
av sektorer og nasjoner, og også på lokale nivåer slik som kommune og fylke. I
dagens situasjon kan dette høres utopisk ut. Likevel er det verdt å strebe
etter.