Forskere har funnet store variasjoner i egg- og kullstørrelse hos krykkjer på Hornøya. Varmere sjøtemperatur er årsaken, mener de. (Foto: Helge M. Markusson / Framsenteret)
Krykkja sliter på grunn av varmere Barentshav
Varmt vann som strømmer fra Atlanterhavet og inn i det kalde Barentshavet er ikke bra for måkefuglen krykkja.
Den viktigste maten til krykkja er loddefisken. Men etter hvert som havet blir varmere, trekker lodda nordover. Dermed kommer den utenfor rekkevidde for krykkjene som hekker på Hornøya i Finnmark.
Forskere antar derfor at oppvarmingen av Barentshavet er årsaken til nedgangen i krykkjebestanden i regionen.
Det kommer fram i en ny studie fra NINA – Norsk institutt for naturforskning, UiT Universitetsmuseet i Tromsø og NTNU.
Trenger energi
Størrelsen på eggene og kullene, eggproduksjon og mating av unger er ressurskrevende for sjøfuglen. For å få til alt dette må fuglene ha nok næringsrik føde tilgjengelig. Bare det å produsere egg for eksempel krever store mengder energi.
Samtidig har de andre ressurskrevende oppgaver, som reirbygging og forsvar av territoriet.
De fysiologiske forberedelsene starter gjerne lenge før de legger eggene sine, og fuglene er derfor sensitive overfor endringer i mattilgang i forkant av hekkesesongen.
Dette gjelder spesielt for krykkja, som i krevende perioder opererer veldig nærme sin absolutte tålegrense for energiforbruk.
Forskere har funnet store variasjoner i egg- og kullstørrelse hos krykkjer på Hornøya. Ved hjelp av en 30 år lang tidsserie med eggmålinger og modellering har de forsøkt å identifisere miljømessige forhold som kan forklare variasjonen.
– Det er disse modelleringene som viser at tilstrømning av varmt vann fra Atlanterhavet til Barentshavet har negativ effekt på krykkjer langs Finnmarkskysten, forteller fugleforsker Tone Kristin Reiertsen fra NINA – Norsk institutt for naturforskning.
Siden 1978 har gjennomsnittstemperaturen i Barentshavet økt med over én grad. Det merker krykkja, som sliter med å finne seg mat. (Foto: Helge M. Markusson / Framsenteret)
Kan føre til færre hekkeområder
En av effektene miljøendringene har på sjøfuglene, er at krykkja begynner å hekke andre steder, som for eksempel i nord.
– Nå vet vi enda ikke om det er dette som vil skje, men vi vet for eksempel at krykkja på Bjørnøya foreløpig har gjort det bedre enn krykkja langs norskekysten, forteller Reiertsen.
– En annen mulig respons som vi ser tegn til, er at flere krykkjer har begynt å trekke inn til byer og tettbygde strøk og hekker på hus til folk. Dette ser vi til og med her i Tromsø, forteller Reiertsen.
Forskeren vet ennå ikke hvilke konsekvenser det vil få for økosystemet på Hornøya, om krykkja skulle forsvinne helt.
– Men på Hornøya ser det ut til at andre arter tar over, så ikke sikkert det får en så stor betydning for selve økosystemet, sier forskeren.
Der det før var krykkja som dominerte, er det nå lomvien som hersker og er i flertall.
– Krykkja er imidlertid en av de mest tallrike og karakteristiske fuglefjellsartene vi har hatt langs kysten vår, som har lyst opp fuglefjellene med sine lyse nesten hvite fjærdrakt og sin mektige lyd. Og opplevelsen når man kommer til et fuglefjell har vært majestetisk på grunn av den voldsomme lyden og inntrykket som tusenvis av krykkjer gir, forteller Reiertsen.
– Det at de nå er i ferd med å bli borte vil ikke bare føre til et tap av biologisk mangfold, men det at fuglefjellene stilner, vil også være et tap for kystkulturen vår.
Referanser:
R. T. Barrett m.fl: Ocean climate and egg investment in the black-legged kittiwake Rissa tridactyla. Marine Ecology Progress Series. 2017. DOI: https://doi.org/10.3354/meps12270. Sammendrag.
