Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Krykkja foretrekker tettbygd strøk.
Krykkja foretrekker tettbygd strøk.

De skriker, driter og okkuperer hus – hvorfor?

Det er vår i store deler av landet, og i svært mange byer og steder merkes det ikke bare på temperaturen, men også på lydnivået. Skrikende over oss flakser de, måkene. Hvorfor kommer de hit?

Publisert

Mens det blir færre måker langs kysten, øker antallet i byer og tettbygde strøk. Dette gjelder spesielt fiskemåka, men man kan også finne krykkje, gråmåke og sildemåke i større mengder nå enn tidligere.

Det at måker finnes i innlandet er imidlertid ikke, som mange tror, et nytt fenomen. Det finnes nedtegnelser fra 1700-tallet om at måker var relativt vanlig ved fiskevann i enkelte fjellområder, skriver Svein-Håkon Lorentsen, sjøfuglforsker i NINA – Norsk institutt for sjøfuglforskning, i et blogginnlegg på forskning.no.

Påvirket av klimaendring

– Klimaendringer fører til andre vindforhold og mer hardt vær i fuglefjellene, så da søker krykkja ly på land. For det andre er krykkjene utsatt for rovdyr som havørn og ravn i fuglefjellene, mens i byen har de ingen andre dyrearter som truer dem. Dette gjør byen til et veldig attraktivt hekkested, forteller Tone Kristin Reiertsen.

Hun arbeider som sjøfuglforsker på NINAs avdeling på Framsenteret.

Ikke bare i Norge. Krykkja og andre måkearter okkuperer også byhus i andre land, som her i Newcastle, England.
Ikke bare i Norge. Krykkja og andre måkearter okkuperer også byhus i andre land, som her i Newcastle, England.

Nok av mat i byene

Svein-Håkon Lorentsen forteller at for måkene er byer og tettsteder på mange måter et ideelt leveområde. For det første danner hustak naturlige øyer der de kan hekke i fred for de fleste rovdyrene som finnes på kysten. For det andre bor de rett i matfatet. Blant folk er det rikelig tilgang på mat. Måkene er altetende og spiser det meste de kan finne av matrester, som hamburgere, kebab og pizzabiter som folk kaster på gata.

Måkene kan kalles flygende renholdsarbeidere. Alternativet til måker ville vært en mye større bestand av rotter enn det som allerede finnes i byer og tettbygde strøk.

Svein-Håkon Lorentsen sier at han ikke i tvil om hva han foretrekker – men at han som sjøfuglforsker kanskje er forutinntatt?

Flyttet inn på industriområde

Vi mennesker blir ofte overrasket over hvor krykkja og de andre måkeartene vil bo. Da et stort gassanlegg ble bygget på Melkøya utenfor Hammerfest flyttet krykkjene inn.

I anleggsfasen ble det sprengt i fjellet. Og flatene i fjellskjæringen egnet seg tydeligvis godt som reir for krykkjer. Og dit flyttet de inn. Etter kort tid bodde det rundt 2500 hekkende par med krykkjer der.

– Før anleggsarbeidet på øya var gjennomført, var det ikke registrert hekking av krykkje, kun at øya ble brukt som hvilested. Dette er noe helt annet, og øya fremstår i dag som pressområde nummer en for krykkjene, fortalte sjøfuglforsker Geir Systad i en artikkel på framsenteret.no.

Økning: I 2018 var det 42 hekkende par i Tromsø sentrum. I 2019 var det 115 hekkende par.
Økning: I 2018 var det 42 hekkende par i Tromsø sentrum. I 2019 var det 115 hekkende par.

Lærer av Newcastle

Tone Reiertsen (t.h) og Karl-Otto Jacobsen, begge fra NINAs avdeling på Framsenteret, på studietur i Newcastle. I midten Sanne Bech Holmgård fra NIKU. Bak ser vi et «krykkjehotell» .
Tone Reiertsen (t.h) og Karl-Otto Jacobsen, begge fra NINAs avdeling på Framsenteret, på studietur i Newcastle. I midten Sanne Bech Holmgård fra NIKU. Bak ser vi et «krykkjehotell» .

Sjøfuglforsker Tone Reiertsen leder nå et prosjekt med forskere fra Framsenterets medlemsinstitusjoner. De skal finne ut av hvorfor den utrydningstruede krykkja søker seg inn mot byen, og hvordan de kan gi fuglene et alternativt hekkested.

Det er nemlig ikke alle som er like fornøyde med at måkene slår seg til på vinduskarmer og andre steder på bygninger der det er plass til et reir.

Tromsø kommune deltar i prosjektet, sammen med forskere fra universitetet i Durham, Storbritannia. Der har de gjort et lignende prosjekt i Newcastle.

– I Newcastle er det nå over 1000 hekkende par. Der har de bygd flere kunstige fuglefjell som har vært en suksess. Mange av fuglene har flyttet til de kunstige fuglefjellene, noe som også har trukket til seg mye turisme der, forteller Reiertsen.

Forskerne bygger reirplasser

Også i Tromsø registreres det et stigende antall krykkjer.

– I 2018 var det 42 hekkende par i Tromsø sentrum. I 2019 var det 115 hekkende par. En ganske betydelig økning, sier Reiertsen.

Forskerne har nå bygd alternative reirplasser på en av moloene i sentrum, for på den måten se om de klarer å lokke måkene vekk fra Fylkesbygget, NAV-bygget og Mack Ølbryggeri sine gamle fabrikklokaler.

Men også folk skal bli hørt. Sanne Bech Holmgård ved NIKU – Norsk institutt for kulturminneforsknings avdeling på Framsenteret – står for den samfunnsfaglige delen i prosjektet; hun intervjuer folk flest om deres forhold til måker.

– Ikke lov å fjerne fugl og reir

Stadig flere bygg blir utstyrt med pigger, vaiere og andre tiltak for å unngå de hvite og grå fuglene på hustak og vegger.

Tone Reiertsen understreker at krykkja er utrydningstrua, og at man skal huske på at det ikke er lov å fjerne verken fugl eller reir i hekkeperioden.

– Dette må skje utenom hekkesesongen, altså etter august eller før mai. Jeg vil også oppfordre folk til å lære seg å leve tettere innpå naturen.

– Påvirket av klimaendringene som de er, ser vi at flere og flere dyrearter trekker nærmere mennesker og bosetninger, sier fugleforskeren.