Når verdens beste fotballspiller skal kåres under det store Ballon d'Or-arrangementet, er det ikke sikkert at det er den – rent objektivt sett – beste spiller som stikker av med æren.
En del av stemmene vil sannsynligvis være gitt på bakgrunn av hvilke spillere og trenere som kjenner hverandre. Eller ut fra kultur, etnisitet, religion og språk.
Forskerne som står bak en studie som har blitt utgitt i tidsskriftet PLOS One, finner nemlig at FIFAs Ballon d'Or-kåring er påvirket av det forskerne kaller «kulturell partiskhet»:
– Kulturelle partiskhet betyr at mennesker favoriserer andre i samme gruppe, forklarer en av forskerne, professor Ian McCarthy.
– Resultatene våre viser at kulturelle likheter, samt nasjonalitet og klubb preger stemmene, fastslår professoren, som forsker på ledelse ved Beedie School of Business ved Simon Fraser University i Canada.
Ballon d'Or-prisen gis på bakgrunn av stemmer fra landslagskaptein, landslagstrener og en sportsjournalist fra alle de 209 medlemslandene i FIFA. De stemmer på fem spillere hver i en prioritert rekkefølge.
I år vant Karim Benzema som spiller på Real Madrid og Alexia Putellas på Barcelona de to hovedprisene.
Fem fakta om Ballon d'Or
- Første vinner av Ballon d'Or var engelske Stanley Matthews fra Blackpool i 1956.
- I 1963 vant den sovjetiske keeperen Lev Jasjin, som gikk under navnet som «Den svarte edderkoppen» og «Den svarte panteren». Han er den eneste keeperen som har vunnet prisen.
- Allan Simonsen er den eneste nordiske spilleren som har vunnet prisen. Han fikk den i 1977.
- George Weah fra Liberia er den eneste afrikanske fotballspilleren som har vunnet prisen. Det gjorde han i 1995. Aller har bare blitt vunnet av europeere og søramerikanere.
- Lionel Messi er den som har vunnet prisen flest ganger. Han har vunnet den sju ganger. Cristiano Ronaldo har vunnet fem ganger.
Kapteiner og trenere er mest forutinntatte
Forskerne som står bak studien, har sett nærmere på stemmene i kategorien for beste mannlige fotballspiller i årene fra 2010 til 2016.
Landslagskapteinene var de mest fordomsfulle.
Landslagstrenerne favoriserer også i betydelig grad på bakgrunn av kulturelle forhold. Mens journalistene var de mest objektive.
Hvis det for eksempel bare var journalistene – den mest objektive gruppen – som hadde stemt, ville nederlandske Wesley Sneijder ha vunnet prisen foran Lionel Messi i 2010. Mens prisen i 2013 ville ha gått til franske Franck Ribéry i stedet for Cristiano Ronaldo.
Ifølge Ian McCarthy er det en indikasjon på at det i de 66 årene prisen har blitt delt ut, kan ha vært flere urettmessige vinnere.
Tre helt nye kriterier
Men hvordan kan forskerne isolere forutinntatte holdninger fra spillernes prestasjoner? Den argentinske ballkunstneren Lionel Messi og den portugisiske målmaskinen Cristiano Ronaldo har kanskje vunnet 12 av de siste prisene fordi de faktisk er de beste?
Ikke nødvendigvis, påpeker Ian McCarthy:
– Vi har vurdert spillernes prestasjoner ut fra prosentdelen av kamper spillerne har vunnet, samt mål og målgivende pasninger per kamp, forklarer han.
Dessuten har forskerne utarbeidet tre kriterier for fordommer.
Det gir et mål for hvor nært stemmegiver og kandidat står kulturelt sett.
Dessuten har de sett på om de har spilt sammen på klubblag eller landslag.
I bunn og grunn er det en mismatch mellom prestasjonskriteriene og stemmene.
Land med betydelig mangfold hadde mindre forutinntatthet
Ifølge Felix Otto, som har idrettsøkonomi som spesialfelt, er det snakk om solid forskning.
– Å måle og definere ulike kulturer er ikke så enkelt. Og denne studien er basert på fornuftige tilnærminger, noe gir interessante resultater, forteller Otto.
– De finner for eksempel at personer fra land med større kulturelt mangfold ser ut til å ha en mindre fordommer, legger han til.
Otto er tilknyttet Institut for Sportsvidenskab på tyske Eberhard Karls Universität Tübingen og står bak en studie fra 2021 som har sett på partiskhet i skiidretten.
Forskernes tre kriterier for kulturell partiskhet
Kulturell distanse: Hvor tett normene og verdiene i ulike land er. For eksempel har Danmark og Sverige mange like normer og verdier.
Kulturelle klynger: Det ser på om den litt bredere regionale likheten og felles historie. Her er Danmark for eksempel nærmere andre europeiske land enn asiatiske eller afrikanske.
Kollektivisme: Om det er en spesielt sterk kultur for lojalitet og kollektivisme i et land eller en region.
Fordommer i basket og skisport
At fordommer påvirker en prisutdeling som Ballon d'Or, er slett ikke noen overraskelse, påpeker Ian McCarthy.
Det framgår også av en studie fra 2017.
Og forskningen kan fortelle om fordommer i alt fra basketball til skisport og – noe som er undersøkt i påfallende mange studier – Melodi grand prix.
Handler ikke bare om fotball
Poenget med Ballon d'Or-studien er ifølge forskerne bredere enn å påvise urettferdighet i fotballverdenen:
– Fordommer kan føre til favorisering på mange måter. Inkludert i rettsvesenet, utdanningssystemet og yrkeslivet, forklarer Ian McCarthy:
– Å forstå kulturell partiskhet er avgjørende for å bekjempe favoriseringer og fordommer, forteller forskeren.
Forslag til FIFA: Bruk mer data fram
På bakgrunn av den nye studien har forskerne et par anbefalinger til FIFA.
Ifølge McCarthy bør fotballforbundet legge fram mer data og statistikk om spillerne før stemmegivningen. Målet er å motvirke partiskhet.
Det gjelder blant annet antall mål, målgivende pasninger, vellykkede pasninger, kampens spiller-kåringer og redninger, skriver forskerne i studien.
– Slike kriterier kunne fungere som en motvekt, er oppfordringen.
Referanse:
Michael R. Johnson og Ian P. McCarthy: Cultural similarity and impartiality on voting bias: The case of FIFA’s World’s Best Male Football Player Award. PLOS One, 2022. DOI: 10.1371/journal.pone.0270546
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
