For de fleste blir drømmen om å bli fotballproff aldri mer enn det – en drøm. Kanskje manglet de fysikken. Eller kanskje manglet de de kognitive evnene og personlighetstrekkene som forskerne i en ny studie har oppdaget at profesjonelle fotballspillere har.

– Vi hadde ikke forventet å se så stor forskjell mellom fotballspillerne og kontrollgruppen. Den er faktisk ganske stor, sier Leonardo Bonetti, forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet og en av forfatterne av den nye studien.

Forskerne fikk profesjonelle fotballspillere fra Brasil og Sverige til å ta kognitive tester og personlighetstester. Ved hjelp av maskinlæring, som er en gren av kunstig intelligens, brukte de dataene de fikk inn til å finne en formel som kan skille oss vanlige dødelige fra proffene.

Forskerne mener at talentspeidere og idrettspsykologer i profesjonelle klubber kan bruke denne kunnskapen til å oppdage fremtidige stjerner.

En forsker i idrettspsykologi fra Syddansk Universitet maner imidlertid til forsiktighet – mer om det senere.

Fotballspillere er mentalt skarpe

Profesjonelle klubber er opptatt av mentalitet. En fotballspillers kvaliteter handler ikke bare om fysiske egenskaper, men også om å ha den rette tankegangen.

Men hva slags mentalitet er det snakk om?

Ifølge den nye studien skiller fotballspillere seg fra andre mennesker ved å ha bedre planlegging, hukommelse og beslutningsevne.

– De har bedre planleggingsevner og er raskere til å løse problemer enn andre. De har også bedre arbeidsminne. Det bruker de for eksempel når de skal huske hvor de andre spillerne befinner seg på banen, forklarer Bonetti.

Visse personlighetstrekk går også igjen, forklarer han:

– De er ekstremt pliktoppfyllende, noe som betyr at de er veldig flinke til å ta til seg råd og taktikk på trening, for eksempel, sier han.

De er også mindre imøtekommende og mindre nevrotiske.

Fotballproffer er dessuten mer utadvendte enn oss andre. Det er ikke alltid det merkes i intervjuer, men det å være god til å kommunisere og sosialisere er en stor fordel for lagarbeid og samarbeid, forklarer Bonetti.

Testet brasilianske og svenske spillere

De som var med i studien, var 204 profesjonelle fotballspillere. De spiller i de beste kvinnelige og mannlige ligaene i Brasil og Sverige. En kontrollgruppe med 124  personer som ikke er profesjonelle idrettsutøvere, var også med, slik at forskerne hadde noen å sammenligne med.

Deltakerne fikk testet kognisjonen sin, det vil si tenkning og bruk av kunnskap. Testene var ikke relatert til fotball. Hukommelsestesten gikk for eksempel ut på å huske en tallrekke. De tok også en personlighetstest.

Resultatene, kombinert med maskinlæring, gjorde det mulig for forskerne å finne et mønster og skille fotballspillerne fra vanlige folk. Med 97 prosent sikkerhet kunne de si om en gitt person var profesjonell fotballspiller eller ikke.

Denne evnen til å skanne en folkemengde for fotballtalenter kan være verdifull for talentspeidere og idrettspsykologer i profesjonelle klubber, mener forskerne.

– Hvis du har med unge talenter å gjøre, kan du teste dem og se hvor godt de passer inn i den mentale profilen. Hvis de passer veldig godt, vil de sannsynligvis ha stor sjanse til å lykkes, forklarer Bonetti.

Høna eller egget

Ifølge Carsten Hvid Larsen, forsker ved Institut for Idræt og Biomekanik ved Syddansk Universitet, gir studien et innblikk i mentaliteten til profesjonelle fotballspillere som stemmer godt med tidligere forskning.

Men han mener ikke at studien bidrar til å si noe om hvor denne mentaliteten kommer fra.

– Er det noe de er født med, eller er det noe de har utviklet gjennom mange år som profesjonelle fotballspillere? spør Larsen.

Fotballspillere kan være bedre til å planlegge, ha bedre hukommelse eller være mer utadvendte på grunn av miljøet de har vært i siden oppveksten.

Derfor tror ikke Larsen at forskningen vil endre måten klubbene leter etter og jobber med talenter på.

– Vi kan jobbe med å utvikle disse tingene. Men det er veldig vanskelig å oppdage talentene, sier han.

– Det er fortsatt svært vanskelig å vurdere om en 13-åring kan videreutvikle ferdighetene sine og bli eliteidrettsutøver, sier Larsen.

Ikke født med fotballproff-mentalitet

Det store spørsmålet for idrettspsykologer og talentspeidere er hvilke fysiske og mentale kvaliteter som kan tilføres et ungt talent, sier Larsen, som til daglig er idrettspsykolog i det danske fotballforbundet, Dansk Boldspil-Union.

Hvis et 13 år gammelt talent viser seg å ha den rette mentaliteten, kan personen fortsatt forandre seg – og omvendt. Vi er ikke født med den perfekte mentaliteten for å være fotballspiller, sier han.

– De som ikke er de aller beste til å begynne med, er ofte de som når internasjonalt nivå i toppidretten, påpeker Larsen.

Han trekker frem forskningen til idrettsforskeren Arne Güllich, som understreker dette mønsteret. For eksempel denne studien fra 2023.

Leonardo Bonetti er enig i at det du ikke er sjanseløs på fotballbanen hvis du ikke passer profilen i ungdommen. Men han mener at forskningen deres kan støtte utviklingen av unge talenter.

– Dette gir idrettspsykologer og talentspeider litt bedre innsikt i hvilken mentalitet de skal fokusere på, sier han.

Referanse:

Leonardo Bonetti mfl.: Decoding the elite soccer's psychological profile. PNAS, 2025. (Sammendrag) DOI: 10.1073/pnas.2415126122

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Slik brukes kunstig intelligens på fotballbanen

Kom igjeeeeen! Hvorfor vekker fotball så mye følelser?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev