Annonse
Bilde fra EM. Hvor en dommer går ut på banen etter å ha sjekket VAR. Han blåser i fløyta og peker mot den ene siden av banen.
Kunstig intelligens kan hjelpe dommere med å ta vanskelige avgjørelser.

Slik brukes kunstig intelligens på fotballbanen

En finalekamp kan bety mange hundre millioner i tapt – eller vunnet – inntekt, sier Dag Johansen, som forsker på fotball og teknologi. Når så mye står på spill, blir hver avgjørelse viktig. 

Publisert

Ballen havner i nettet, og spillerne feirer med et ivrig publikum som jubler på tribunen. 

Det blåses i fløyta, og flere nervepirrende minutter følger, hvor dommeren, med hjelp av kunstig intelligens, skal avgjøre om målet er gyldig. 

Minuttene går, og den slående nyheten kommer: Målet er annulert. 

Dette scenariet mener flere at ødelegger gleden ved fotballen. Så hvorfor bruker vi egentlig kunstig intelligens i fotball? Hva er hensikten? 

Fotballen har endret seg

– Spillet er ikke lenger bare at favorittlaget ditt spiller og du og kanskje 50.000 andre bryr dere. Plutselig har du en hel industri rundt dette, der du ønsker objektivitet og tar bort en del subjektivitet.

Det forteller Dag Johansen, som forsker på fotball og teknologi ved Norges arktiske universitet, UiT. 

Den store interessen for sporten gjør at det også er mer penger involvert. 

– Det handler om en sport som har utviklet seg i kvalitet, men også i økonomisk betydning. Og det siste er veldig viktig. Hvis du ser verdien til Premier League, til disse klubbene, vi snakker om milliardkonsern. En finalekamp kan bety mange hundre millioner i tapt inntekt, eller i vunnet inntekt, sier Johansen. 

Når så mye står på spill, blir hver avgjørelse viktig. 

Mye data på kort tid

Har du fulgt med på EM i år, så har du kanskje fått med deg den avanserte teknologien. Til og med ballen er full av teknologi. 

– Vi har sett at analyseverktøy har blitt nødvendig for å håndtere volumet av informasjon. Det er viktig å ha det klart at vi ikke plutselig har begynt med kunstig intelligens. Det handler om en naturlig teknologisk utvikling, sier Johansen.

Chipen som de har plassert i fotballen, ble brukt for første gang under VM i 2022. Denne teknologien har de tatt med videre til EM. 

Teknologien som blir brukt, følger ballens posisjon og bevegelse, og den kan registrere berøring. 

Det gjør den spesielt viktig i avgjørelser som for eksempel ved hands. Sensorene i ballen kan nemlig registrere akkurat når den ble truffet, og hvor. 

Samtidig blir alle de 22 spillerne på banen registrert ved hjelp av ti kameraer. Kameraene følger med på 29 punkter på hver spiller. 

Et hjelpeverktøy for dommeren

Selv med så mye informasjon, så er det dommeren som tar avgjørelsene, og Johansen tror ikke dommerrollen blir borte med det første.

– VAR skal bare være et verktøy. Den menneskelige faktoren er viktigst. Den kompetansen som dommerne har. Dette er et støtteverktøy for å kunne gi deg korrekt svar på kortest mulig tid.

Fortsatt kan disse avgjørelsene ta tid, og det kan ødelegge flyten i spillet. 

– Det er en del kontroversielle avgjørelser på en fotballbane som gjør at man ønsker å ta bort en del subjektive vurderinger og lage et støtteverktøy til dommeren. Det handler om å få mer og mer objektive, korrekte avgjørelser.

– Samtidig er ikke teknologien moden nok til å få til dette i sanntid. En VAR-avgjørelse kan ta fem minutter, som bryter opp rytmen. Ikke minst for tilskuerne.

Ikke i mål ennå

Det kan virke som om fem minutter er mye, men Johansen forteller at teknologien har kommet langt siden den først ble introdusert. 

– Får du det ned til ti eller fem sekunder, blir spillet mer naturlig og mer likt den måten vi så på fotball for en del år siden, sier han.

Utviklingen av ny teknologi vil kanskje gi fotballfans en mer rettferdig, men samtidig god, opplevelse.

–Vi som har vært med på denne reisen og som har vært med på å påvirke teknologien, er veldig rolige og sier at vi ikke er i mål. Vi er på vei mot noe, vi er ikke ferdige.

Referanse:

Artikkelen «AI and Euro 2024: VAR is shaking up football — and it’s not going away» publisert i tidsskriftet Nature. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS